Finanstilsynet foreslo i september flere innstramninger i boliglånsforskriften som skal gjøre det vanskeligere å ta opp boliglån.

Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN mener en naturlig konsekvens av innstramninger på boliglånet er at etterspørselen på forbrukslån vil øke. Derfor foreslår han at Finanstilsynet umiddelbart lager forsvarlighetsregler for forbrukslån, og har «hjulpet» dem å lage et utkast.

«Eksplosiv vekst»

– Problemet er at forbrukslånet ofte blir de siste dråpene i privatøkonomien som får begeret til å flyte over, sier Reite.

Les saken: Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån

Kredittsjefen mener det er et skrikende gap mellom boliglånskravene og kravene som stilles til bankene for å dele ut forbrukslån.

– Innstramningene på boliglån sammenfaller med en eksplosiv vekst i forbruksgjeld. Vi tror ikke at det er tilfeldig at forbrukslånet har økt sammen med innstramningene i boliglån. Vi tror det har vært med på å forsterke veksten i forbrukslån, sier Reite.

Finanstilsynets nye forslag til boliglånskrav innebærer blant annet at kundens samlede gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Reite reagerer på at det ikke innføres slike grenser også for forbrukslån.

– Når det ikke vurderes forsvarlig med mer enn fem ganger bruttoinntekt i boliglån – hvordan kan det da være forsvarlig med mer enn 0,5 ganger inntekt i forbrukslån som normalt har nær ti ganger høyere rente, spør Reite.

– Jeg tror mange misforstår og antar at det de får av de råeste tilbyderne er lån de kan leve med. Avdragsfrie forbrukslån på mer enn 60–70 prosent av bruttoinntekt er en forbrukerfelle og absolutt ikke noe som burde være fritt frem å gi, fortsetter kredittsjefen.

Finanstilsynet ønsker ikke direkte å kommentere Reites innspill. Foreløpig har det ikke foreslått en egen forskriftsregulering for forbrukslån.

– Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån, sier forbrukskoordinator i Finanstilsynet Anders Kvam.

«Fortsatt priset skyhøyt»

Dagens Næringsliv har i en serie artikler tatt for seg gjeldsveksten innen forbrukslån. Nordmenns usikrede gjeld er i dag på rundt 90 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er enig med Reite i at det må på plass innstramninger også i utlånet av forbrukslån. Han fastslår at nordmenn har firedoblet gjelden siden årtusenskiftet.

Les også: Ber om maksrente på forbrukslån

– Det går greit fordi lavrenteregimet vi er inne i nå gjør at vi tåler det. Men forbrukslån er fortsatt priset skyhøyt, og hvis vi får en renteendring vil forbrukslånet som ligger på toppen av boliglånet sette mange husholdsøkonomier i fare, sier Jensen.

Han påpeker samtidig at økningen i forbrukergjeld ikke bare skyldes innstramninger i boliglånet.

– Forbrukergjelden har økt, men det skyldes i størst grad lave renter og boligprisutvikling, ikke retningslinjene til Finanstilsynet, sier Jensen.

Spesialiserte banker innen forbrukslån tilbyr kundene inntil to prosent årlig rente på innskudd, som brukes til å finansiere utlån med mellom 10 og 20 prosent rente. Flere av de store aktørene innen forbrukslån har snittrenter på mellom 15 og 18 prosent effektiv rente, ifølge Finansportalen.

Jensen etterlyser et rentetak slik som er gjort i blant annet Frankrike, Belgia og Polen – med hell.

– Vi har flere ganger snakket om et rentetak som følger pengemarkedsrenten, men det har hittil ikke vært politisk vilje for det, sier han.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.