For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en avtale som følger opp prioriteringene i statens tilbud. Det styrker norsk matproduksjon, sier Dale.

Tiltak for små fjøs

Staten har kommet landbruksorganisasjonene i møte på kravet om tiltak for å dempe dagens overproduksjon av melk, svin og sau og kylling, som det produseres mer av enn det bøndene får solgt. Bondeorganisasjonene krevde nye tiltak for å regulere markedet, noe staten i utgangspunktet har vært skeptisk til.

Staten har også gått med på nye tilskudd for å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene, som var et viktig krav fra organisasjonene. Et nytt strukturtilskudd til bønder med nedtrapping av støtte opptil 50 kyr, skal være en del av løsningen. Organisasjonene krevde opprinnelig en nedtrapping opp til 43 kyr.

Raus ramme

At landbruksminister Jon Georg Dahle i år også har lagt på bordet det som omtales som en historisk høy budsjettstøtte, skal også ha gjort sitt til at begge landbruksorganisasjonene denne gangen valgte å underskrive avtalen.

Dale har i år gitt bøndene en ramme på 1,1 milliard kroner. Ifølge Nationen ble 100 millioner kroner mer lagt på bordet i innspurten, slik at budsjettstøtten økte fra 670 millioner kroner til 770 millioner kroner.

- Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Ifølge departementet gir denne jordbruksavtalen grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018, før oppgjøret til 2019. Det er det samme som prognosene for lønnsmottakere.

Bøndenes opprinnelig krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.

– Jeg vil gi ros til jordbrukets organisasjoner for at de har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, uten å ensidig legge vekt på inntektsmålet. Bedre markedsbalanse vil i årene fremover være den viktigste forutsetningen for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, sier landbruksminister Jon Georg Dale.

I fjor endte oppgjøret i Stortinget, der de folkevalgte både plusset på statens ramme og fastslo at bøndenes inntekter må øke, og at inntektsgapet mot andre grupper skal minske.

Da forhandlingene startet var det betydelig forskjell mellom krav og tilbud. Bøndenes krav overfor hadde en ramme på 1,8 milliarder kroner, mens statens tilbud tilsvarte en milliard kroner.

Det var også stor uenighet om fordeling av midlene, der bøndene selv ville prioritere små og mellomstore bruk.

Bøndene og staten har kunnet være enige om at det er begrenset hvilken inntektsvekst bøndene kan hente i markedet. Årsaken er at bøndene på noen områder produserer mer enn kundene etterspør – blant annet lam og svin, og overproduksjonen har gitt prisfall.

Bøndene har beregnet at knappe 200 millioner kroner kan skaffes gjennom økte priser i 2018. De fremmet derfor krav om flere nye tilskuddsordninger.

Staten og bøndene startet ut med svært ulike syn på fordelingen av midlene – altså om det er de små eller de store bøndene som skal prioriteres.

Bøndene mener ny tilskuddsordninger spesielt skal hjelpe de små og mellomstore brukene, mens statens forhandlingsleder har påpekt at det er de største gårdene som er sterkest påvirket av økende kostnader og prisfall, og at det også er de som i størst grad lever av inntektene fra gårdene.

Overproduksjon og prisfall

På viktige områder har det vært overproduksjon og prisfall – det gjelder blant annet lam og svin. En prognose fra Nortura har ifølge Klassekampen vist overskudd på over 2000 tonn saue- og lammekjøtt for 2018, inkludert importkvote.

Velferdsordninger har også vært tema under forhandlingene. Bøndene ønsker velferdsordninger på linje med andre i samfunnet, og krevde økte tilskudd til vikar og avløser blant annet i forbindelse med svangerskap og fødsel. (Vilkår)

Ikke si til kona at jeg har kjøpt bunad
- Kona vet ikke at jeg har kjøpt bunad, sier Bjørn Ytreland. - Håper de som kjenner henne holder det som en hemmelighet til 17. mai. Bunadsmarkedet for kvinner begynner å bli mettet, men andelen av godt voksne menn som kjøper bunad øker.
02:24 Min
Publisert: