Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kom sent onsdag til enighet med staten om en ny landbruksavtale.

Det er første gang regjeringen Solberg har lykkes i å få begge bondeorganisasjonene med på en samlet avtale.

Årets forhandlinger startet med utgangspunkt i et krav fra jordbruket på 1830 millioner kroner.

– Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorden, samme hvor jorden ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sa leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag da han presenterte kravet 26. april.

4. mai kom staten med et mottilbud på 1000 millioner kroner.

«Urealistisk» tilbud fra staten

Landbruksdepartementet beskrev forhandlinger som mer krevende enn på lenge, grunnet kostnadsøkning, overproduksjon og et marked ute av balanse. Bondeorganisasjonene mente staten baserte sitt tilbud på urealistiske forventninger til hvor store inntekter bøndene vil kunne hente i markedet.

Forhandlingene pågikk gjennom den siste natten og helt frem til kvelden onsdag 16. mai. I innspurten skal landbruksminister Dale ha lagt 100 millioner kroner mer på bordet for å ro det i land, ifølge Nationen.

Dermed økte budsjettstøtten fra 670 millioner kroner til 770 millioner kroner, og rammen for jordbruksoppgjøret endte på 1,1 milliard kroner.

– Jeg vil gi ros til jordbrukets organisasjoner for at de har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, uten ensidig å legge vekt på inntektsmålet. Bedre markedsbalanse vil i årene fremover være den viktigste forutsetningen for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, uttalte landbruksminister Jon Georg Dale da avtalen var i havn.

Bondelaget: – Krevende

Departementet oppgir at den nye jordbruksavtalen gir grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent, tilsvarende prognosene for andre samfunnsgrupper.

Dette avviser Bondelagets leder Lars Petter Bartnes. Han peker på statens urealistiske anslag for hvor mye bøndene kan tjene på å selge produktene sine i markedet.

– Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter, og et lavt tilbud fra staten, sier Bartnes i en melding fra Bondelaget.

Han innrømmer at forhandlingene har vært krevende.

– Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles fremover. Samtidig at vi har fått gjennomslag for viktige prinsipper om markedsbalansering som vil være viktig for norsk landbrukspolitikk i mange år fremover. Vi mener at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor et lite handlingsrom, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Historisk nytt tilskudd

Ifølge Småbrukarlaget gir avtalen grunnlag for en inntektsvekst på cirka 14.500 kroner per årsverk i jordbruket. Bondelaget anslår økningen til 14.200 kroner.

Småbrukarlaget feirer at staten innfører det som omtales som et «historisk nytt tilskudd» til små og mellomstore melkebruk, slik jordbruket krevde.

Det gis en sats på 1.400 kroner pr ku for bruk med mellom seks og 23 kyr, før totaltilskuddet trappes ned med en sats på 1.150 kroner frem til og med ku nummer 50.

– Det er svært gledelig at jordbruket har fått gjennomslag for dette strukturtilskuddet, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.(Vilkår)

Arbeidsgiveren skiftet navn. Da farget ansatte Monika om håret
Resepsjonist Monika Andersen pleide å ha lilla hår i Statoil fargen. I dag hadde hun rødt som i Equinor
00:53 Min
Publisert: