– Når er du klar til å levere denne? Vi kan distribuere den. Jeg er klar. Vi kan gjøre det i morgen. Vi kan gjøre det umiddelbart!

Mobilmilliardær Strive Masiyiwa stirrer ned på Yara-sjef Svein Tore Holsethers mobil og kan knapt styre sin iver. På mobilen er det koblet en spesiell sensor som gjør det mulig å lese av nitrogennivået i planter og vekster.

Via en app Yara har utviklet, kan informasjonen brukes til å optimalisere bruken av kunstgjødsel. Det skal gi bedre avlinger, høyere produktivitet i landbruket og redusere faren for overforbruk av gjødsel, ekstrakostnader og avrenning. Prototypen har fått navnet N-clip.

Holsether har dratt med seg denne dingsen i både paneldebatter, møter med statsledere og en middag med Bill Gates under World Economic Forum denne uken.

– Folkene våre treffer en million bønder rundt i verden i året. Men det finnes hundrevis av millioner bønder, og vi lurte på hvordan vi kunne nå dem, sier Holsether.

Han tror mobilteknologi er svaret. Slik skal Yaras gjødselkompetanse skaleres opp til å nå et globalt publikum.

Yaras Svein Tore Holsether viser fram en prototype av en sensor som kan måle nitrogeninnhold i planter.
Yaras Svein Tore Holsether viser fram en prototype av en sensor som kan måle nitrogeninnhold i planter. (Foto: Ørjan F. Ellingvåg)

Gates elsker gjødsel

Microsoft-grunnlegger og superfilantrop Bill Gates er for lengst blitt hektet på ideen om å bringe kunstgjødsel ut til småbønder i fattige land. I et blogginnlegg i november skildret Gates et besøk han har avlagt ved et Yara-anlegg i Tanzania. Gates erklærer i innlegget at han elsker gjødsel.

– Potensialet blir bare realisert når det når hendene til verdens fattigste bønder – en utfordring som har vist seg vanskelig i Afrika, hvor gjødselbruken er svært lav, og som et resultat, landbruksproduktiviteten også. Bøndenes avlinger i mange deler av Afrika er bare en femtedel av det det er for amerikanske bønder, skriver Gates.

Ifølge Holsether er ikke konseptet avhengig av veldedige gaver fra Gates eller andre for å lykkes.

– Vi er ikke avhengig av det. Vi har større ambisjoner enn som så. Vi må tenke skala. Det er der Econet og Strive Masiyiwa kommer inn. Han er en mobilgründer fra Afrika som har fått et par millioner bønder på nett. Han er Afrikas Richard Branson, en milliardær som har bygget opp alt selv, sier Holsether.

Tanken er at N-clip kan kommersialiseres i løpet av året. Selve sensoren skal være billig å kjøpe, men Yara vurderer også abonnementsordninger.

Slik ser prototypen av N-clip ut. Det er en Yara-utviklet sensor som settes på mobiltelefonen, kan måle nitrogeninnhold i planter og dosere gjødselbehovet korrekt via en app på mobilen.
Slik ser prototypen av N-clip ut. Det er en Yara-utviklet sensor som settes på mobiltelefonen, kan måle nitrogeninnhold i planter og dosere gjødselbehovet korrekt via en app på mobilen. (Foto: Ørjan F. Ellingvåg)

– Alt vi gjør, er kommersielt. Vi er i den heldige situasjon at det som er bra for business er bra for miljøet samtidig. Det er en direkte effekt av det vi gjør på bondens produktivitet og på miljøet.

Digitaliserer landbruket

N-clip er bare én av flere digitale løsninger Yara ruller ut om dagen. Andre programmer heter AtFarm, N-Sensor og N-Tester. Landbruket er en av de siste sektorene som digitaliseres, men nå har Yara ansatt 200 teknologer internasjonalt de siste 18 månedene for å gripe mulighetene.

– Den digitale satsingen vår er ikke en pilot. Det representerer en enorm forretningsmulighet. Digital er løsningen på skala-problemet. Nå går Yara inn i neste fase, der vi skal bygge kompetansen vår inn i skalerbare løsninger, sier Holsether.

N-clip er et steg på veien.

– Smarttelefoner finnes i alle landsbyer. Vi ga en utfordring til vårt digitale team. Hvordan kan vi oversette den kompetansen vi har bygget opp gjennom 114 år fra den analoge til den digitale verden?

Essensielt

Mobilmilliardær Strive Masiyiwa, opprinnelig fra Zimbabwe, er bosatt i Storbritannia, men intenst opptatt av Afrikas fremtid. Han er en profilert filantrop i tillegg til å drive mobilnett i 20 land. Han er ikke i tvil om at profesjonalisering av Afrikas landbruk er essensielt både for kontinentets og verdens fremtid. Snart finnes det en halv milliard mobiltelefoner i Afrika, og det kan være et verktøy, mener han. Allerede finnes det Uber-aktige tjenester for deling av traktorer, for eksempel. Afrika må avverge en utvikling der en ligger an til å importere mat for 110 milliarder dollar i 2025, og heller bli en mateksportør til verden.

– Det må skje. 60 prosent av verdens uutnyttede jordbruksareal er i Afrika. Vi har verdens ungdom. Landbruket trenger energi. Det er uunngåelig at Afrika vil mate verden. Det er gitt. Er det 15 år fra nå eller 25 år fra nå, det avhenger av hva vi gjør i dag, sier Masiyiwa.

Det handler også om å skaffe jobber til unge afrikanere. Ti millioner av dem entrer arbeidsstyrken hvert år, men det finnes ikke jobber til 60 prosent av dem.

– Det betyr ikke bare sosial uro for Afrika, men sosial uro for verden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Davos. Middagene i Davos omfatter varierte gjester. Fra høyre filantrop Bill Gates, Yara-sjef Svein Tore Holsether, tidligere FN-generalsekretær Ban Ki-moon, verdensbanksjef Kristalina Georgieva og Kinas klimasjef Xie Zhenhua.
Davos. Middagene i Davos omfatter varierte gjester. Fra høyre filantrop Bill Gates, Yara-sjef Svein Tore Holsether, tidligere FN-generalsekretær Ban Ki-moon, verdensbanksjef Kristalina Georgieva og Kinas klimasjef Xie Zhenhua. (Foto: Yara)