Fredag ble tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket offentliggjort. Dette danner grunnlaget for jordbruksoppgjøret, som starter 29. april når Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer sine krav til staten.

Tallene viser at bøndene hadde en inntektsvekst på 1 prosent fra 2017 til 2018, tilsvarende 3.400 kroner per årsverk. Det er langt lavere enn det som var planen da fjorårets oppgjør var i havn, da målet var en inntektsvekst på nærmere 12.000 kroner. Og anslaget for i år er enda dårligere. Inntektene ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt. Det til tross for at Stortinget i 2017 bestemte at inntektsgapet til andre yrker skal bli mindre.

– Slik årets prognose foreligger, går jordbrukets inntekter betydelig ned, mens gjennomsnittslønnen i Norge går opp. Dette er et viktig varsko inn mot årets jordbruksoppgjør, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Unntaket er frukt- og bærprodusenter. I år forventes disse å ha en inntekt på 449.300 kroner per årsverk, opp fra 384.600 kroner i 2017.

Flate priser, høyere kostnader

Inntektssvikten rammer særlig bønder som driver med korn og svin samtidig. De får en nedgang på over 120.000 kroner i 2019 sammenlignet med to år tidligere, ifølge beregningene.

Bøndenes inntektsnedgang skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt ventes å holde seg på samme nivå, mens utgiftene til blant annet gjødsel og frø går opp. Det ventes også en lavere produksjon av melk og kjøtt.

– Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier Bartnes.

Kjersti Hoff, ny leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, etterlyser mer effektive reguleringstiltak.

– De siste prognosene for husdyrproduktene viser tegn til bedring for 2019, men denne bedringen gir seg ikke utslag i økte inntekter fordi jordbruket fortsatt har store kostnader med å regulere vekk overskuddet som har oppstått i de foregående årene, fortsetter hun.

Tørketap

Ekstremtørken i fjor sommer anslås å påføre jordbruket et tap på 3,1 milliarder kroner i løpet av 2018 og 2019. Det omfatter tapt produksjon, økte kostnader og lagernedbygging av grovfôr. Staten tro til med en krisepakke, i tillegg til avlingsskadeerstatning, på til sammen 2,4 milliarder kroner. Det netto tapet for næringen etter dette er beregnet til 700 millioner kroner, ifølge Norges Bondelag.

– Tørken i fjor ga jordbruket et krevende år. Men også stagnerende, og delvis fallende, etterspørsel etter kjøtt- og melkeprodukter, og kostnadsøkning bidrar til at tallene fra Budsjettnemnda er dårligere for jordbruket enn jeg håpet på. Vi vil nå gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding.

Staten legger fram sitt tilbud til bondeorganisasjonene 7. mai.

Inntektsberegningene som ble lagt fram fredag, er justert for tørken, slik at de skal være mulig å sammenligne med tidligere år. Budsjettnemnda, der både staten og bondeorganisasjonene er representert, slår likevel fast at tallene for 2018 er mer usikre enn tidligere år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Trafikkforskeren er ikke i tvil om hvordan påskekøen kunne vært unngått. – Glem det her med 1001-1002-1003
01:52
Publisert: