Han lener seg over rekken av bur, der minketisper med nyfødte valper stikker snutene nysgjerrig opp.

– Du ser de er helt rolige, sier Per Arild Vådeland (63), i protest mot dem som mener næringen er inhuman.

Han er ikke helt rolig selv for tiden. Regjeringen har nemlig bestemt at pelsdyrnæringen skal avvikles av hensyn til dyrevelferden innen 2025, men den foreslåtte kompensasjonsordningen skaper bråk.

– Det blir som å bli satt på gata, sier Vådeland.

Han er en av landets største oppdrettere. Det finnes knapt 200 av dem. Pelsdyroppdrett er den eneste subsidiefrie og eksportrettede delen av norsk landbruk, likevel er det kroken på døren.

– Hver og en må få må mene hva de vil om nedleggelse av næringen. Vil politikerne legge ned næringen, må de gi skikkelig kompensasjon. Her tar de fra oss nesten 27 millioner kroner. Hvis vi blir stående med dette, kan vi ikke leve med det, sier han.

Høyre-ordfører slakter Høyre

Vådelands hjemkommune Klepp er en av de store pelsoppdrettskommunene. Ordfører Ane Mari Braut Nese fillerister sitt eget parti Høyre.

– «Mitt blå høyre hjerte blør. Mi eiga regjering tek i frå folk retten til å utøve yrket sitt. Dei mister jobben sin. Dei mister garden og heimen sin. Og sit igjen med stor gjeld som dei på ingen måte kan handtere etterpå. Fleire av desse går rett mot personleg konkurs og tvangssal. Det er ingen sak som har teke motivasjonen frå meg på ein slik måte som denne. Nedlegginga er ei sak. Men måten ein trakker desse menneska ned i søla er bare heilt forferdeleg. Eg forstår ikkje at dette skjer i Noreg. Me gjer ikkje slikt mot folk», skriver Nese i en epost.

Mitt blå høyre hjerte blør
Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H)

Regnestykke

Tapene Vådeland viser til er basert på takst fra takseringsbyrået Team Takst og en oppstilling fra regnskapsføreren i Klepp Rekneskapslag. Ifølge oppstillingen vil statens foreslåtte kompensasjonordning gi Vådeland 4,38 millioner kroner. Det er bare så vidt nok til å dekke rivningskostnadene på 3,5 millioner kroner for anleggene, som samlet dekker bortimot 30 mål. Jorden kan knapt brukes som landbruksjord etterpå. Tilbake vil Vådeland altså sitte uten verdier, og uten evne til å betjene 14 millioner kroner i gjeld som i dag er knyttet til bedriften.

Pelsdyroppdretter Per Arild Vådeland driver ikke bare med mink, en mindre del av oppdrettet består også av sølvrev. Her sjekker han en av burene mens datteren June Vådeland og barnebarnet Edvin Vådeland Holte ser på.
Pelsdyroppdretter Per Arild Vådeland driver ikke bare med mink, en mindre del av oppdrettet består også av sølvrev. Her sjekker han en av burene mens datteren June Vådeland og barnebarnet Edvin Vådeland Holte ser på. (Foto: Marie von Krogh)

Med fortsatt drift mener takseringsbyrået Team Takst at farmen derimot ville vært verd 27 millioner kroner. Regnskapsfører Ove Undheim i Klepp Rekneskapslag mener det er et rimelig tall. Han viser til at farmen i et normalår kan gi mellom tre og fem millioner kroner i overskudd og lønn til eieren, etter at finanskostnader og driftskostnader er betjent. Riktignok har det vært noen svært dårlige år med svake pelspriser, men selv i dag mener Undheim at et salg under forutsetning om fortsatt drift ville gitt nok penger til å dekke gjelden og gi Vådeland ekstra midler til alderdommen. Nå mener regnskapsføreren at alternativet er personlig konkurs og minstepensjon.

Politisk hestehandel

Det var Venstre som fikk gjennom nedleggelse av pelsdyrnæringen i regjeringsforhandlingene på Jeløya i 2018. Kompensasjonsordningen skal nå opp til behandling på Stortinget denne uken. Næringspolitisk talsmann André Skjelstad i Venstre har opplevd påtrykk fra pelsdyroppdretterne, og lover å se på kompensasjonsordningen en gang til.

Pelsdyroppdretter Per Arild Vådeland har nærmere 30 mål med pelsoppdrettsanlegg, og har pleid å levere drøyt 30.000 skinn i året. Her går han langs ett av sine anlegg med barnebarnet Edvin Vådeland Holte og datteren  June Vådeland.
Pelsdyroppdretter Per Arild Vådeland har nærmere 30 mål med pelsoppdrettsanlegg, og har pleid å levere drøyt 30.000 skinn i året. Her går han langs ett av sine anlegg med barnebarnet Edvin Vådeland Holte og datteren June Vådeland. (Foto: Marie von Krogh)

– Selvfølgelig, når vi legger ned en næring, må vi være raus med kompensasjonen. De har ikke drevet ulovlig. Det gir ingen mening at folk skal komme i uføre for å avvikle virksomheten. Det er avviklingskostnader knyttet til dyr og anlegg, og folk kan ikke sitte igjen med gjeld når dette er gjort opp, sier Skjelstad.

Hvor mye det kan bety i kroner og øre, vil han ikke si noe om. Regjeringen har samlet lagt opp til å betale rundt en halv milliard kroner i kompensasjon til oppdretterne. En rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag i fjor, antyder at kostnadene ved nedleggelse overstiger to milliarder kroner for næringen.

Det lyktes ikke DN tirsdag å få en kommentar fra Landbruksdepartementet.

Minketispe med nyfødte valper.
Minketispe med nyfødte valper. (Foto: Marie von Krogh)

Urolig for far

Ute på farmen går datteren June Vådeland med sønnen Edvin på armen.

– Det er tydelig at dette preger far. Han er frustrert, opprørt og tydelig lei seg. En føler seg hjelpesløs, frarøvet og urettferdig behandlet. Vi kjenner far som en sprudlende, engasjert og motivert person. Den siste tiden har han hatt vansker for å sove, går i egne tanker og er motløs. Hele livsverket er på vei til å gå i grus, sier hun.

Verdier som er bygget opp med tanke på overføring til barn og barnebarn blir helt utraderte. Selv har faren få alternativer i en alder av 63 år.

– Nå som far har vært pelsdyroppdretter hele livet, har han ingen utdannelse. Han er for gammel til å starte noe skolegang, det vil derfor være vanskelig for ham å finne annet arbeid. Han er fratatt kapital til å starte en eventuelt ny næringsvirksomhet. Far vil trolig møte en utrygg pensjonisttilværelse med flere millioner i gjeld fra virksomheten. Det vil være opp til banken å avgjøre om mor og far får beholde eget bolighus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.