I forrige uke skrev DN at Rema 1000s norgessjef Tom Kristiansen fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 75 millioner kroner i fjor. Utbetalingen har høstet kritikk fra både LO og UiO-professor Kalle Moene.

Interesseorganisasjonene for norske bønder stiller seg også kritiske til utbetalingen, og peker på feil i verdikjeden.

Egil Christopher Hoen er første nestleder i Norges Bondelag. Han sier bondelaget aktivt arbeider med å belyse hvor pengene havner i verdikjeden til norsk dagligvare.

Egil Christopher Hoen, første nestleder i Norges Bondelag.
Egil Christopher Hoen, første nestleder i Norges Bondelag. (Foto: Erik Thallaug)

– Når man har den lønnsevnen, sier det seg selv at altfor stor andel av det forbrukerne betaler for maten havner hos matvarekjedene, sier han til DN.

– Forbrukerne blir taperne

Hoen sier at 75 millioner kroner tilsvarer lønnen til 150–200 av deres bønder.

– Er én person i dagligvareledelsen verd mer enn 200 bønder?, spør han.

Ifølge Hoen var gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket på 426.500 kroner per årsverk i 2021. Dette skal dekke både inntekt for bonden og forrentning av egenkapital, påpeker han.

Hoen mener det er noe feil med fordelingen i verdikjeden, og at det er forbrukerne som blir de skadelidende:

– Forbrukerne blir taperne når matvarekjedene stikker av med hele verdiskapingen.

Politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Eli Berge Ness.
Politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Eli Berge Ness. (Foto: Nora May Engeseth)

Politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Eli Berge Ness er enig, og omtaler utbetalingen som «forkastelig» ut ifra det arbeidet og den innsatsen norske bønder legger ned.

– Samtidig er kjedene flinke til å hevde at økte matpriser er et resultat av jordbruksforhandlingene. Dette viser hvor fortjenesten på økte priser blir av.

Hun legger til:

– Det er både trist og urimelig å se hva toppene i matvarekjedene sitter igjen med av fortjeneste av den verdiskapingen norske matprodusenter står for.

Vil ha moderasjon

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) er heller ikke videre begeistret for utbetalingen.

– Jeg registrerer at mens bøndene har stått i en tøff økonomisk situasjon de siste årene, får norgessjefen i Rema 1000 en ekstraordinær kompensasjon på 75 millioner kroner. Jeg har tydelige forventninger om at aktørene viser moderasjon i sine lønnsavtaler med sine ansatte.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sammen med leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter avklaringen av årets jordbruksoppgjør. Borch mener at bøndene bør få bedre betalt i årene som kommer.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sammen med leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter avklaringen av årets jordbruksoppgjør. Borch mener at bøndene bør få bedre betalt i årene som kommer. (Foto: Håkon Mosvold Larsen)

Borch synes at dagligvarekjedens søkelys bør være på å selge norsk, trygg og god mat til forbrukerne til fornuftige matpriser.

– Samt at de som faktisk produserer og lager maten får bedre betalt i årene som kommer.

Tre av 100 kroner til Rema

Pressetalsperson Hege Rognlien i Rema 1000 er enig.

– Vi heier på et matmarked med bærekraftige betingelser for alle deler av verdikjeden. Så mye som mulig av det vi spiser i Norge bør produseres i Norge. Da er vi helt avhengige av den norske bonden, skriver hun i epost til DN.

Rognlien skriver videre at det er leverandører, produsenter og staten som tar størstedelen av pengene som kundene legger igjen i butikken.

– Rema 1000 har en forretningsmodell som fordrer minst mulig påslag i butikk, for å holde de laveste prisene i landet. For hver 100-lapp som legges igjen i en Rema 1000-butikk går om lag én krone til distribusjon, tre kroner til den lokale kjøpmannen og tre kroner til Rema 1000 Norge as. De resterende 93 kronene går til resten av verdikjeden, som leverandører og produsenter, og staten i form av avgifter.

Den globale prisveksten har også påvirket dagligvarekjedens leverandører.

– Dette blir forsterket av pandemi i verden og krig i Europa. Vi handler mesteparten av våre varer direkte fra norske leverandører. Disse har gjentatte ganger varslet kraftig prisvekst siden våren 2021. Den største delen av våre kostnader er varekostnader. Øker prisen fra leverandørene vil dette også påvirke prisen ut til kunde, avslutter hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.