Denne uken innkalte Tine til et bransjemøte for å gjennomgå årets prognoser for melkeproduksjon. Den verste tørkesommeren i Norge på 60 år har resultert i alvorlig fôrmangel, som har gjort at bønder har måttet slakte dyrene sine.

Meierigigantens nyeste prognoser viser imidlertid få tegn til melkekrise, den regner med en nedgang i melkeproduksjonen på 0,4 prosent i år sammenlignet med i fjor. Men det kan endre seg.

– Når vi kommer til høsten og vinteren, befinner vi oss i en situasjon vi ikke har vært i tidligere, og vi har derfor heller ikke sammenligningsgrunnlag, så det er ikke så lett å sette prognoser, sier Johnny Ødegård, direktør for rådgivning, medlemsservice, politikk og samfunnskontakt i Tine.

Tine regner med 1488 millioner melk i 2018, ned fem-seks millioner liter fra fjoråret.

Ødegård opplyser at usikkerheten i prognosene er knyttet til hva som skjer utover vinteren, samt at det må beregnes hvor mange kviger og ungdyr som blir slaktet nå.

Ødegård opplyser at Tine vil sende en anbefaling til Landbruks- og matdepartementet og be det vurdere kvoteregelverket.

– Vår vurdering er at en endring av kvotene vil kunne sikre tilstrekkelig med melk, ved at de områdene som ikke er rammet av tørken kan øke sin produksjon, sier han.

«Mer usikkert i 2019»

Flere desperate bønder er gjennom tørkesommeren blitt nødt til å slakte dyr som følge av fôrmangel og svikt i slåtten. Administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene opplyste tidligere til DN at det var 30–50 prosent mindre halm og høy etter den første slåtten. Den andre slåtten så ikke ut til å bli noe bedre.

Myrdahl og Q-meieriene var selv representert på bransjemøtet hos Tine. Han forteller at nedgangen på fem-seks millioner liter melk i 2018 ikke vil ha en voldsom effekt i nærmeste fremtid.

– Det kan man regulere med for eksempel tørrmelk så vi får en forsyning som normalt. Det som er mer usikkert er hvordan det vil bli i 2019. Vi var enige om at vi måtte tenke på ulike scenarioer for å takle en slik krise fremover, sier han.

Vil øke kvotene

Usikkerheten om det vil bli en nedslakting til vinteren gjør det ennå usikkert hvor stort omfanget vil bli. Også Q-meieriene mener melkekvotene bør økes.

Hver gård har i utgangspunktet en melkekvote som bestemmer hvor mye de kan produsere. I vår fastsatte Landbruks- og matdepartementet forholdstallet for disponibel kvote, det vil si hvor stor del av kvoten de får bruke, til 0,99 for kumelk. Det vil si at en melkeprodusent kan produsere 99 prosent av sin gjeldende kvote. Det er forholdstallet som regulerer totalmarkedet slik at bøndene ikke produserer for mye melk totalt.

– Vi nevnte at det er fornuftig å øke kvotetaket eller forholdstallet. Det bør være opp mot 105, det høyeste man har økt til tidligere er 107, sier Myrdahl, og legger til:

– Det er en risiko å gjøre det, man kan risikere å få for mye melk. Men dette kan man også lage tørrmelk av og lagre. Jeg tror det er viktig å sette taket så høyt som mulig slik at de bøndene som har mulighet til det, kan øke produksjonen. Et nivå mellom 104 og 105 mener våre melkebønder er et riktig nivå.

Myrdahl har tidligere uttalt til DN at han frykter en melkekrise til høsten og vinteren dersom forholdene ikke bedrer seg. Totalt sett frykter han en nedgang på fem til ti prosent i melkeproduksjonen. Dette tallet står han fortsatt ved.

– Man vet fra før at norske bønder er raskere til å tilpasse seg markedssituasjonen enn de på Børsen. Det tar likevel tid å komme seg opp igjen. En nedgang i melkeproduksjonen kan for eksempel slå hardt ut i forsyningen av smør.

«Priskonsekvens»

Han utelukker ikke at en nedgang i melkeproduksjonen kan føre til at prisene på meieriprodukter vil øke.

– Det er sånn at bøndene har brukt mye mer kostnader denne sommeren enn de ellers ville brukt. Det vil føre til en priskonsekvens som kan komme til syne i starten av neste år, sier Myrdahl.

Tine tror ikke utslagene vil bli så store på kort sikt.

– Når det gjelder hvilke konsekvenser den reduserte melkemengden vil ha på prisen, så er det gode systemer i jordbruksoppgjøret som skal sikre stabilitet og forutsigbarhet både for bonde og forbruker, så vi tror utslaget blir lite, i hvert fall på kort sikt, sier Ødegård. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Ledelsesfag er på det verste oppskrifter på hvordan man skal oppføre seg som en psykopat
Fag versus ledelse var tema på «endelig» med DNs kommentator Eva Grinde under Arendalsuka, med blant andre Eric Nævdal fra Frisch-senteret og tidligere SSB-sjef Christine Meyer.
01:33
Publisert: