– Vi regner med å få mellom 400.000-500.000 kroner i ekstra kostnader på grunn av vanningen. Eksakt beløp vet vi jo ikke ennå, sier Gjestvang, som har gjort et overslag basert på strømregninger.

Etterlengtede regndråper skyller ned over Vang gård på Skreia i Østre Toten kommune. Gården er en av de største grønnsaksprodusentene i området og produserer kål, gulrøtter, purre og løk.

Fra gårdstunet ser du ned på Totenvika ved Mjøsa. Noen hundre meter fra vannkanten spruter et vanningsanlegg på et jorde ut vann fra Norges største innsjø, selv om det regner.

– Dette regnet holder ikke i det hele tatt. Det er ingenting.

500.000 liter vann i timen

På det meste i sommer har Gjestvang hatt 15–16 vanningsanlegg i bruk. Gården har sitt eget anlegg, men siden grønnsaksbonden også leier jord av andre grunneiere, er de koblet på flere.

– Sammen med alle andre anlegg i området, har det kanskje gått rundt 500.000 liter vann i timen. Her på gården er det kanskje snakk om 60.000-70.000 liter i timen. Setter du det i perspektiv, så tar et vogntog kanskje 30.000-40.000 liter. Det blir mange lastebiler med vann, sier Gjestvang.

Jordene rundt Mjøsa er overraskende grønne. Gjestvang understreker at bøndene i området ikke hadde kommet seg gjennom denne sommeren uten vann fra Mjøsa.

– Uten Mjøsa kunne vi bare ha pakket sammen. Hadde det vært en dyp dal der og ikke en innsjø, kunne vi bare ha gitt oss med det vi holder på med.

Tap på 2,5-3 mill.

Selv om enkelte avlinger har klart seg greit med den intense vanningen, regner Gjestvang med halvert løkproduksjon. Han drar opp en løk på størrelse med en liten sprettball.

Grønnsaksbonde Per Odd Gjestvang viser frem en løk fra en av jordene. Normalt skal den være over dobbelt så stor på denne tiden av året.
Grønnsaksbonde Per Odd Gjestvang viser frem en løk fra en av jordene. Normalt skal den være over dobbelt så stor på denne tiden av året. (Foto: Gorm K. Gaare)

– På en normalsommer får vi rundt 1000 tonn med løk, vi vet ikke hvor mye det blir ennå, men kanskje rundt 500 tonn til sammen.

Er det over 27 grader, spirer ikke løken. Etter en sommer med flere tropenetter regner Gjestvang med et tap på mellom 2,5-3 millioner kroner. I tillegg til færre løk, blir også løken mindre. Det er et problem når norske forbrukere favoriserer den store, ifølge bonden.

– I mai kom jo sommeren som en kanonkule, hvor vi begynte å vanne rundt 12. mai. Jeg husker ikke temperaturskalaen i detalj, men det var mange dager som var over grensen. Gjennom sommeren ble det jo heller ikke noe bedre, sier han.

I løpet av en normalsommer vanner Gjestvang jordene med løk fem ganger, så langt i år har han vannet 12–15 ganger.

– Det er betydelige ekstra kostnader med vanning, og da blir spørsmålet hvordan du skal hente det inn. Vi er i dialog nå med våre kunder og hadde en representant fra Bama her i går som stilte spørsmålet om hva vi kan gjøre sammen for å avhjelpe situasjonen, sier han.

Får ikke avlingsskadeerstatning

Vang gård har en driftsmargin før finanskostnader på 7-7,5 prosent. Selv om den er en grøntprodusent med variert produksjon, er løken en stor del av den totale produksjonen.

– Når en så stor produksjon svikter totalt og faller helt utenfor normal produksjon, er det ganske alvorlig, sier han.

Grønnsaksbonde Odd Gjestvang regner med et tap på 2,5-3 millioner på løkavlingen. Løken tåler normalt ikke temperaturer over 27 grader.
Grønnsaksbonde Odd Gjestvang regner med et tap på 2,5-3 millioner på løkavlingen. Løken tåler normalt ikke temperaturer over 27 grader. (Foto: Gorm K. Gaare)

Gjestvang synes det er problematisk at de faller utenfor avlingsskadeerstatningen, da landbrukspolitikken har stimulert til større produsenter og at det har blitt kommunisert et ønske om å produsere mer grønnsaker.

– Når vi da har en avlingsskadeerstatningsordning som baserer seg på at alle grønnsaker blir regnet under ett, så kommer ikke vi innenfor den ordningen. Sånn som det ligger an i dag, må vi ta det tapet selv. Det har vi ikke råd til.

Avhengig av vanning

På tettstedet Lena i Østre-Toten ligger Skjefstad gård. Melkebonde Christian Meyer møter oss på utsiden av fjøset. Kontrasten mellom gule og grønne jorder i dalen slår mot en. Det er iøynefallende hvilke jorder som er tilkoblet vanningsanlegg.

– Uten vanningsanlegget så hadde vi ikke drevet med melkeproduksjon i 2019. Da hadde vi ikke hatt mat her, så enkelt er det, sier Meyer.

Melkebonde Christian Meyer regner med at han vil få betale mellom 100.000-150.000 kroner i ekstra kostnader til vanningen. Dersom han ikke hadde hatt vanningsanlegg regner han med at han hadde gått konkurs.
Melkebonde Christian Meyer regner med at han vil få betale mellom 100.000-150.000 kroner i ekstra kostnader til vanningen. Dersom han ikke hadde hatt vanningsanlegg regner han med at han hadde gått konkurs. (Foto: Gorm K. Gaare)

Svigerfaren hans koblet i sin tid gården på Hoff vanningsanlegg, som er Norges største vanningsanlegg fra 1986. For et par år siden vurderte Meyer å selge vanningsvognen, men angrer i dag ikke på at han beholdt den.

– Uten vanning hadde vi ikke klart å skaffe mat til dyrene eller betjene det lånet vi har, vi bygget nytt fjøs i fjor, sier Meyer.

Etter et par «miniskurer» i slutten av juli, har Meyer målt 23 millimeter med regn så langt i sommer.

– Det har aldri vært så tørt, vi har nok passert tørkesommeren i 1947 som alle snakker om.

I tillegg til at magasinene begynner å bli tomme og strømprisene stiger, forteller Meyer at de har brukt enorme mengder med vann. Totalt regner han med utgifter på mellom 100.000-150.000 på ekstra vanning.

Dårlig førsteslått

På utsiden av fjøset står rundballene fra den første og andre slåtten stablet opp. Etter den første slåtten fikk de 250 rundballer, som er halvparten av hva de regner med ved normal produksjon.

– Vi fikk cirka halv avling på første slåtten, og da hadde vi begynt med en del vanning, men ikke nok. Vi kom i gang med mer vanning på andre slåtten. Den ser noe bedre ut.

Den er likevel ikke mer enn 70 prosent av et normalt år, så Meyer er fortsatt usikker på om de har nok fôr.

«Sikret oss fra konkurs»

Til sammen har Skjefstad gård 150 kyr. Inne i fjøset åpner Meyer opp luken til en liten kalv. Han er usikker på om de er i stand til å beholde han. Så langt har Meyer fôr på lager til å fôre melkekua og kviger, de som skal bli melkekuer.

På kløverengen er kløveren brunsvidd. Dette beitet har ikke blitt prioritert til vanning denne sommeren.
På kløverengen er kløveren brunsvidd. Dette beitet har ikke blitt prioritert til vanning denne sommeren. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Men om jeg kan fortsette å fôre opp oksene og beholde noen ammekyr, det vet jeg ikke. Det er mulig en del av den produksjonen som må slaktes.

Han utelukker ikke at de vil redusere fra 150 til 100 dyr i løpet av senvinteren.

– Men vi har god plass i bygget, så det hadde vært greit å fylle det opp så man faktisk kan tjene litt penger på den bygningsmassen vi har.

Selv om vanningsanlegget har ført til store ekstra kostnader, har det også sikret ekstra fôr til høsten og vinteren.

– Vi har ikke tjent noe på å ha vanningsanlegget, men det har sikret at vi ikke har gått konkurs.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Han har brukt 0,3 mm av Mjøsa for å berge avlingen
Grønnsaksbonde Per Odd Gjestvang fra Vang gård på Toten har berget deler av avlingen i ekstremtørken ved å pumpe opp vann fra Mjøsa.
01:46
Publisert: