Et nytt notat fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) advarer mot en kraftig økning i matvareprisene i tiden som kommer, skriver Bloomberg. Som følge av krigen i Ukraina står vi overfor en brå reduksjon i tilgangen på korn- og solsikkefrø. Mangelen kan bare delvis kompenseres for ved å benytte alternative kilder i 2022/2023-sesongen, mener FN.

Mangelen kan «føre til at internasjonale matvarepriser stiger mellom åtte og 22 prosent» - en bekymringsverdig utvikling på toppen av allerede høye priser.

- Internasjonale matvarepriser er allerede høye og volatile, skriver FAO-sjef Qu Dongyu i en pressemelding.

Krigen vil ifølge notatet føre til at mellom 20 og 30 prosent av Ukrainas dyrkede mark verken blir høstet eller sådd i år. I tillegg har den ført til økt proteksjonisme. FN oppfordrer alle land om å opprettholde handelen, og understreker at handelsbarrierer kan ytterlige øke prisene.

Konsekvensen kan bli at mellom åtte og tretten millioner mennesker rammes av sult.

Yara-topp: Utviklingslandene blir rammet

Få selskaper står mer sentralt i den pågående krisen enn norske Yara. Elleville priser på gass og nedstengning av russisk og ukrainske leveranser av viktige varer, truer med å sende prisene på gjødsel i taket. Matvareprisene følger etter. Over hele verden.

I forrige uke skrev DN at Yara ikke ville si opp avtalene med russiske leverandører kontrollert av milliardærer og oligarker med tette bånd til Kreml. Grunnen var at disse rett og slett er for viktig for råvaretilgangen til selskapet og gjødselmarkedet.

Nå bryter selskapet likevel med de russiske forretningspartnerne.

Yara kutter båndene med russiske leverandører. Konsernsjef i Yara Svein Tore Holsether.
Yara kutter båndene med russiske leverandører. Konsernsjef i Yara Svein Tore Holsether. (Foto: Elin Høyland)

Da DN møtte Yara-toppsjef Svein Tore Holsether tidligere denne uken, var han klar på hvem som lider mest av situasjonen:

– Det er flere hundre millioner mennesker som er avhengig av mat som enten er produsert i Russland, eller som er produsert som et resultat av russiske mineraler og gjødsel.

Verst er det for utviklingslandene.

– De som blir mest påvirket er jo de mest sårbare igjen. Hvem er hardest rammet av klimaendringene? Se på pandemien, hvordan den rikeste delen av verden håndterte det i forhold til den fattige er forkastelig. Det er ikke lenger spørsmål om vi får en matkrise, det er bare et spørsmål om hvor stor den blir.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.