Sentralbanksjef Øystein Olsen kom med et uvanlig tydelig signal i torsdagens årstale. Det ble uvanlig tydelig avvist fra statsminister Jens Stoltenberg samme kveld da statsministeren takket sentralbanksjefen for maten.
Men Stoltenberg bør være takknemlig for Olsens utspill. Sentralbanksjefen forandret debatten om bruken av oljepenger. Nå handler den ikke lenger om kreative måter å ta mer penger ut av fondet på. Nå handler den om hvor mye mindre enn fire prosent vi bør bruke.
Olsen har regnet på hvilken avkastning vi kan vente å få av oljefondet i årene fremover. Han kommer frem til at det er rundt tre prosent og ikke fire prosent som handlingsregelen for bruk av oljeinntekter baserer seg på. Han foreslår at finanspolitikken i fremtiden baseres på tre prosent.
Etter torsdagens takk for maten-tale var ingen i tvil om at Stoltenberg er totalt og fullstendig uenig i det. Stoltenberg mener at dersom regelen endres til tre prosent, kan den også endres til fem, seks og syv prosent. Og da forsvinner regelens disiplinerende kraft.
Det hører med til historien at Stoltenberg og Olsen laget handlingsregelen sammen. Da regelen ble foreslått var Olsen leder for Økonomiavdelingen i Finansdepartementet, nåværende statsråd på Statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister, og statsminister Jens Stoltenberg var statsminister. De tre deler på farskapet til regelen. 29. mars 2001 la de frem en fullstendig omlegging av både finanspolitikken og pengepolitikken på en overraskende pressekonferanse. De innførte et inflasjonsmål på 2,5 prosent og en regel om å bruke fire prosent av oljefondet årlig.
Torsdag kveld fortalte Stoltenberg hvordan Olsen den gang kom frem til tallet fire. Olsen regnet på avkastning av aksjer langt tilbake i forrige århundre og fant ut at den forventede avkastningen på oljefondet ville bli på 4,75 prosent. Det omtalte Olsen den gangen som nær fire. Hvis 4,75 er nær fire, er vel tre det også, mente Stoltenberg.
Tallet fire har vært omdiskutert. Noen mener Olsen foreslo det fordi det passet med datidens oljepengebruk. Ifjor lå oljepengebruken på tre prosent, og nå foreslår han tre. Sentralbanksjefen er en praktisk mann som i det minste sørger for at implementeringen av politikken han foreslår, blir enkel.
Handlingsregelen er ikke en firkantet regel om å bruke fire prosent hvert år. Det skal tas hensyn til konjunktursituasjonen, og det er fullt mulig å avvike fra fire prosenten flere år på rad. Den har dessuten en begrunnelse som både er folkelig og økonomisk. Oljeformuen skal spares til fremtidige generasjoner. Kun avkastningen skal brukes, og den er beregnet til fire prosent.
Men nå viser det seg altså at tre prosent er mer sannsynlig for de nærmeste årene.
Sentralbanksjefen og mange andre økonomer mener det betyr at regelen må endres slik at firetallet skiftes ut med tretallet.
Stoltenberg og de fleste andre politikerne vil ikke endre noe som helst, og statsministeren går i fistel bare ved tanken.
Økonomene har rett i at politikerne bør holde bruken av oljepenger på godt under tre prosent, i alle fall så lenge avkastningen er det. Ellers vil ikke intensjonen om å spare formuen oppnås.
Men hvis Stoltenberg og andre politikere som klynger seg til handlingsregelen, mener det er farlig å endre på den, så la den for guds skyld være i fred. Det er viktigere at handlingsregelen er intakt enn at oljeformuen er det.
Våre etterkommere kan tåle å arve en litt mindre formue. Men hverken de eller vi tåler at handlingsregelen mister legitimitet og at oljepengebruken kommer ut av kontroll. Den største faren oljerike land står overfor, er at oljeinntektene brukes på en måte som gjør at innbyggerne er verre stilt etter at oljen er utvunnet enn de var før. Handlingsregelens viktigste oppgave er å etablere en klar krittstrek alle forholder seg til.
Politikerne bør høre på Olsens budskap og holde bruken av oljeinntektene godt innenfor tre prosenten i årene fremover. Ikke bare vil avkastningen være lav. Utgiftsveksten på statens budsjetter vil også være lav sammenlignet med den som vil komme når eldrebølgen slår inn i norsk økonomi.
Etter Olsens tale kan ikke politikere de nærmeste årene bruke mer enn tre prosent og samtidig påstå at de er ansvarlige. Sånn sett kan det utspillet Stoltenberg så kontant avviste, være til hjelp for ham og norsk økonomi.
Stoltenberg har rett i at regelen ikke bør endres. Olsen har rett i at oljepengebruken bør begrenses. Både Stoltenberg og Olsen gjorde en god jobb torsdag kveld.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.