The lights went out, the oil ran dry
We blamed it on the other guy«
Bad day», R.E.M.
Det var en fin fredag for norsk oljeindustri. Statoil fortalte at selskapet har gjort et «betydelig» funn av olje på Gullfaksfeltet. Og på Arbeiderpartiets landsmøte tydet alt på at det går mot et ja til å konsekvensutrede olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Vi må skille mellom spørsmålet om å utrede et område og spørsmålet om å åpne et område, sa statsminister og partileder Jens Stoltenberg.
Det ligger an til at landsmøtet sier ja til konsekvensutredning, men at dersom noen områder faktisk skal åpnes for oljeaktivitet, må det behandles på et landsmøte til, mest sannsynlig i 2015. Det vil kalles et kompromiss. Men egentlig er det oljeinteressene som vinner.
Samtidig lanserte den britiske økonomen Nicholas Stern en ny rapport i London. Den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken er blitt verdens fremste klimaøkonomkjendis etter at han i 2006 laget en stor rapport om de økonomiske sidene av klimaproblemet. En hovedkonklusjon var at kostnaden ved ikke å gjøre noe langt overstiger kostnadene ved å sette inn tiltak for å bremse klimaendringene.
Rapporten han kom med igår, vil løfte en annen debatt om klima og økonomi, nemlig: Er det en karbonboble på verdens børser? Og hva skjer hvis den sprekker?
På klimamøtet i København i 2009 ble verdens toppledere enige om togradersmålet. Hvis det målet skal holdes, kan ikke verden brenne all gass, olje og kull som er funnet. Det internasjonale energibyrået (IEA) beregnet ifjor at to tredjedeler av de fossile energiressursene må bli liggende. Dermed kan store deler av de fossile reservene som verdens olje-, gass- og kullselskaper oppgir, vise seg å være verdiløse fordi de ikke kan brukes. Stern kaller det «potentially toxic carbon assets». En aktiv klimapolitikk kan dramatisk svekke verdien av fossilselskapene og dermed skape klimadrama i verdens finansmarkeder. Oslo Børs inkludert.
Også andre har kommet med advarsler til investorer i fossilbransjen. I vinter kom en studie fra storbanken HSBC. Banken forutsatte at prosjekter som krever en oljepris over 50 dollar fatet for å være lønnsomme, altså omtrent halvparten av dagens priser, vil bli droppet. Av de seks oljeselskapene som ble gransket, kom Statoil ut med størst risiko. 17 prosent av Statoils oljereserver kan være «ubrennbare». Joda, kanadisk oljesand er en del av det. Men langt fra den største. Over halvparten er i tradisjonelle prosjekter på norsk sokkel.
Banken Citi har slått fast at hvis IEAs prognoser slår til om hvor mye fossil energi som må bli liggende, er det vanskelig å unngå tap for investorer i australsk kullindustri. Ratingbyrået Standard & Poor’s har varslet at særlig selskaper i fossilbransjen risikerer nedjustert kredittvurdering. Sentralbanksjef Øystein Olsen var inne på det samme i DN for en drøy uke siden.
– Strengere miljøpolitikk for å dempe den utviklingen en ser på miljøsiden, er ikke til gunst for oljeprodusenter, sa han.
En strengere klimapolitikk vil gi nye reguleringer, økte avgifter og krav om utslippskvoter for den som brenner fossil energi. Dermed vil de dyreste prosjektene skvises ut. Kull vil rammes hardest. Men olje og gass slipper heller ikke unna.
Norge sitter midt oppi dette. Tøffere internasjonal klimapolitikk kan ramme Norge midt i oljeeventyret. Oljen og gassen er vår største eksportnæring. Det handler om tusenvis av arbeidsplasser landet rundt.
Staten er eneeier i Petoro og hovedeier i Statoil. Oljefondet er global investor med store investeringer i fossilindustri verden rundt. Oljepengene smører statsbudsjettene. Norsk oljeindustri og leverandørindustri går så godt at Statoil og Aker Solutions denne uken oppmuntret Justin Bieber-fans på Fornebu til å bli ingeniører.
Selv om verden skulle bestemme seg for å kutte kraftig i CO2-utslippene, vil det være behov for både gass, olje og kull i årene fremover. Men mye mindre enn om verden gir blaffen.
Arbeiderpartiets landsmøte vil vedta konsekvensutredning av olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er en annen konsekvensutredning det er enda større behov for å lage. Nemlig av hva som skjer med norsk økonomi dersom verden faktisk tar klimaproblemet på alvor.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.