Et tykt lag med ishålke ligger over grusveien utenfor huset i skogen. Også her ser avslutningen av året 2016 ut til å bli langt unna julestemning og blåswix-føre.

– Det går litt opp og ned med disse vintrene. Jeg husker at det var så kaldt at vi ikke greide å gå over Bjørnsjøen vinterstid da jeg jobbet med far enkelte ganger. Og så har det vært mildvær og vintre med veldig lite snø, så det går litt opp og ned. Men vintrene er blitt kortere, sier Arne Baklien (78) der han sitter på kjøkkenet i huset på Bjørnholt inne i Nordmarka i Oslo.

Utenfor vinduet var det til tider så mye snø på 40- og 50-tallet at faren måtte grave den vekk for å kunne se ut fra middagsbordet.

Da som nå ble det loggført daglige snømålinger her inne. En gang var det fortsatt én meter snø på flatmark 1. mai. Snøvinteren i 1951 var legendarisk. Meteorologisk institutt har snømålinger tilbake til 1896 liggende i sine arkiver.

Forfatter og skihistoriker Thor Gotaas, (til venstre) og snømåleren Arne Baklien ved stativet der den gamle manuelle snømåleren sto. Til venstre den automatiske som måler høyden til platen på marka under.
Forfatter og skihistoriker Thor Gotaas, (til venstre) og snømåleren Arne Baklien ved stativet der den gamle manuelle snømåleren sto. Til venstre den automatiske som måler høyden til platen på marka under. (Foto: Gunnar Lier)

Baklien etterfulgte sin mor og far som nedbørsmåler frem til snømålingen ble automatisert rundt årtusenskiftet. Slekten har sørget for målinger siden de flyttet til Bjørnholt i 1941.

Nå mimrer Baklien sammen med forfatter og skihistoriker Thor Gotaas (51).

– Her legger snøen seg på platen og måles med ultralyd eller hva det er, sier Baklien og forklarer både den nye og gamle tids målemetoder.

Markant utvikling

Årets mørkeste dag er forbi, men uten snø til å reflektere det sparsommelige desemberlyset ser det hele unektelig ganske trist ut. Men det blir trolig et stadig vanligere syn fremover. Sist gang det ble målt over én meter snø her inne, var noen dager før Ski-VM i Holmenkollen for snart seks år siden.

– Statistikken er gull verdt og sier veldig mye om snøforholdene, sier statsmeteorolog og skientusiast John Smits.

Han snakker om måleserier for snø fra Bjørnholt over hundre år tilbake i tid.

– De viser at snøsesongen stadig blir kortere. Det er laget statistikk på hvor lang skisesongen er. En snødag ble definert som 25 centimeter eller mer snø på bakken, sier Smits.

Nedgangen har vært markant: Vinteren 2015/2016 var det 84 dager med mer enn 25 centimeter snø. Året før var det ifølge statistikken 98 dager. For 109 år siden, vinteren 1907-1908, ble det målt 184 snødager, den siste 22. mai.

Men andre år var magre. I 1925 drøyde det til 9. februar før man målte over 25 centimeter snø på Bjørnholt. Det har variert selv om tendensen er klar.

Temperaturen skal ikke stige mye mer før det blir dramatisk kortere snøsesong.
John Smits, statsmeteorolog og skientusiast

Smits ser at utviklingen peker mot at vinteren vil bli redusert betydelig fremover. Selv om han ikke ser helt døden for skiføret i indre strøk av Oslo-marka i 2050, vil den føre til at vinteren vil komme senere og senere.

– Snøfallene blir mindre hyppige og en større prosentandel nedbør kommer som regn. I gamle dager viste statistikken mer østlig og nordøstlig vind på Østlandet på vinteren. Men nå har stadig flere vintre overvekt av vind fra sørvest. Da blir det dårlig på Østlandet. Da blir det heller fjellet man må satse på. Men nylig sprutregnet det på hundre meters høyde. Atmosfæren er blitt mye varmere og mildværet blir mildere enn før, sier Smits.

Langrennsentusiasten synes utviklingen er sørgelig på vegne av skikulturen.

– Temperaturen skal ikke stige mye mer før det blir dramatisk kortere snøsesong, sier Smits.

Forfatter og folklorist Thor Gotaas og Arne Baklien på Bjørnholt snakker om snøforholdene i marka på kjøkkenet til Baklien.
Forfatter og folklorist Thor Gotaas og Arne Baklien på Bjørnholt snakker om snøforholdene i marka på kjøkkenet til Baklien. (Foto: Gunnar Lier)

Farlige renn på 30-tallet

 Skihistoriker Thor Gotaas kaller langrennsbevegelsen skogens poesi i sin siste bok «Mitt liv som middels skiløper», som omhandler hans eget entusiastiske skiliv langt unna pallplasser og elitesatsing.

Nå gliser han på glatta, til tross for at værgudene har røsket vekk omtrent det som finnes av hvitt underlag på nedre deler av Østlandet. De bare anklene er puttet ned i joggesko uten pigger.

– Det er jo stusslig uten snø, men det man ikke får gjort noe med, kan man ikke irritere seg over. Men det kommer snø, og i januar blir det bra. Jeg er alltid optimist, sier Gotaas, som selv har en far som har loggført været i 45 år både morgen og kveld.

Forfatteren har sanket det som er verdt å lese om skihistorien mellom flere stive permer de siste 15 årene. Og det er ingen tvil: Ikke alt var bedre før i skiløypene.

– Under NM-tremila i 1938 i Mo i Rana var det så forferdelig vær at det skal ha vært syv tilskuere ved start: kong Haakon, kronprins Olav og fem tidtagere, forteller Gotaas.

Regnet høljet ned og snøbroer kollapset over elver som skulle krysses. Løpere brøt fordi de ikke kunne svømme og ikke turte mer.

– Flere ble tatt av strømmen med ski på bena. Det var virkelig farlig. Sigurd Røen ble nummer to og var ett eller to sekunder bak vinneren. Han sa etter målgang at dersom han hadde crawlet over elven, og ikke svømt bryst, ville han blitt norgesmester. Det var kanskje det verste NM-løpet som er blitt arrangert. Det ville aldri gått i dag, sier Gotaas.

Thor Gotaas liker å bruke marka uansett hvilken forfatning den er i. Her på løpetur på hålken, der en liten snøstripe har klort seg fast i ellers snøfattige Nordmarka.
Thor Gotaas liker å bruke marka uansett hvilken forfatning den er i. Her på løpetur på hålken, der en liten snøstripe har klort seg fast i ellers snøfattige Nordmarka. (Foto: Gunnar Lier)

Historisk dårlig i Falun

I dag er kunstsnøløyper blitt et vanlig syn når eliten samles i verdenscupen. Det internasjonale skiforbundet krever at alle arrangører har betydelige kunstsnøsåler for å garantere at rennene blir noe av.

Slik var det ikke da Svenska Skidspelen gikk av stabelen andre helgen i mars 1989. En uke tidligere hadde femmila i Holmenkollen blitt reddet av påkjørte lass med snø. I svenske Falun snirklet en snøstripe med sterkt brunskjær seg rundt i de svenske skoger. Terje Langli har trolig aldri hatt verre snøunderlag under et eliterenn. Men renn ble det, og det husker verdensmesteren fra 1991 umiddelbart når DN ringer snart 28 år etter.

– Hadde løperne blitt spandert slike forhold i dag, hadde det ikke blitt noe renn. Det var mer jord og gress enn snø. Men vi var vel lykkelige for at det ble skirenn. Det var dager på den tiden med lite snø også. Vi jaget snø på den tiden, sier Langli, som ble nummer 15 på tremila før han gikk stafett dagen etter.

Terje Langli (foran) forteller om blytungt skiføre under tremila i Falun denne dagen i 1989. Han kan ikke huske at han noensinne ble servert mer sørgelig føreforhold. Men løperne likte at det ble renn.
Terje Langli (foran) forteller om blytungt skiføre under tremila i Falun denne dagen i 1989. Han kan ikke huske at han noensinne ble servert mer sørgelig føreforhold. Men løperne likte at det ble renn. (Foto: Lars Hedberg TT/NTB Scanpix)

– Vi forsto at det ikke var mulig å ha gode ski. Skisålen så ut som det var preppet med jord og grass. Det var beintøft og det var ikke glid i det hele tatt. Det var skitt i smøring og det meste etter bare kort tid. Jeg tror det er de dårligste snøforholdene som er spandert i denne sammenhengen. Men vi koste oss med at det ble renn, sier Langli.

Steinkjer-karen kommer fra et område der skiføret raskt kan gå fra topp til bunn. Også den tradisjonelt sterke langrennsbyen i Trøndelag har nå vært preget av mildvær. En runde kunstsnø har sikret de ivrigste skiløping også nå.

– Jeg vet ikke hvor langt tid man klarer å opprettholde stor interesse. Men det er fortsatt en fantastisk interesse for skisporten. I Oslo er det helt ekstremt. Dersom man reiser ut en kveld og det regner og blåser, er det likevel store horder med barn og ungdom ute. Det er overraskende hvor mye ski som selges. Men vi blir vel nødt til å flytte til Sjusjøen hele gjengen, sier Langli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.