Midt ute på en myr langs Ustedalsfjorden på Geilo i Buskerud er det bom stopp i den ellers velpreparerte langrennsløypen.

Et redskap for sporsetting og en rulle sto denne helgen forlatt som tause vitner i den eskalerende konflikten som først ble omtalt i avisen Hallingdølen.

Grunneier Johannes Gjerstad (88) har sett seg grundig lei på måten kommunen har opparbeidet en gammel turvei over hans eiendom på. Derfor motsetter han seg at tråkkemaskiner får passere eiendommen.

– Den løypa blir ikke preparert, sier Gjerstad til DN.

Tidligere i høst ble det strukket opp kjetting over turveien, og flere trær lå igjen til hinder for skiløpere. Både kjettingen og flere trær er fjernet fra løypen, men tråkkemaskinene får fortsatt ikke sette spor innerst i dalen noen kilometer fra Geilo sentrum.

– Jeg synes det er en kjedelig sak, det må jeg innrømme. Jeg er blitt uthengt, og saken er ikke så ille som noen vil ha det til. Hol kommune har blåst opp denne saken veldig, sier Gjerstad.

Også ordfører Petter Rukke (Ap) i Hol kommune er oppgitt over løypestriden.

– Det er en vanskelig sak. Grunneier har i prinsippet laget en konflikt fordi standarden på stien er blitt for bra, selv om vi har en avtale som regulerer bruken både sommer og vinter, sier Rukke.

Miljødepartementet går langt i å gi støtte til kommunen.

Krever 10.000 kroner ekstra

Konflikten blusset opp etter at kommunen la på ny grus ny og fiberduk på de mest utsatte stedene på turveien rundt vannet. Grunneieren mener at kommunen brøt en avtale da standarden på veien ble oppgradert uten hans samtykke.

– Stengningen nå skyldes at kommunen i 2016 brøt en overenskomst og gjorde en formidabel opprusting av veien, så stor at jeg ikke kunne godta den, sier Gjerstad.

Grunneieren har forlangt økonomisk kompensasjon eller at traseen blir lagt utenom hans eiendom. Kravet skal være på 10.000 kroner ekstra årlig, mens den opprinnelige avtalen gir ham 2800 kroner i årlig godtgjørelse for skiløypene.

Allemannsretten gir ikke automatisk rett til å bruke maskin i utmark. Derfor har Hol kommune inngått en avtale om å betale flere grunneiere.

– Vi betaler en fast sum per meter for å kjøre skiløyper, sier ordfører Rukke.

Kommunen har avvist kravet om et ytterlige kontantoppgjør.

Standardsatsen til kommunen utgjør i underkant av 2000 kroner per kilometer årlig.

– Er det en løsning å betale grunneieren mer?

– Hvis han får ekstra betalt, har vi 550 kilometer med skiløyper i kommunen, og flere kunne ha krevd det samme. Det ville kostet oss tre millioner kroner ekstra om alle skulle fått samme ekstrabeløpet.

– Tror du konflikten er løst til jul?

– Det vil jeg ikke mene noe om, sier Rukke.

Kamp mot klokken

Kommunen hadde håpet at konflikten var løst før storinnrykket setter inn i skiløypene. Et rettsmøte tidligere i november førte ikke frem. Hol kommune har nå gått til retten for å få en midlertidig forføyning i påvente av en mer permanent løsning. Grunneieren opplyser til DN at saken ble avvist av tingretten.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet skriver til DN at gode avtaler med grunneier er viktig:

«Samtidig er noen strekninger så viktige for å få på plass sammenhengende løypenett at enkeltgrunneiere ikke bør kunne blokkere.»

Han viser til friluftsloven og en mulighet for å legge en løype selv om grunneier er uenig.

«Denne muligheten bør bare brukes der forhandlinger ikke nytter. Den kan også brukes til maskinpreparering,» skriver Hamar, og legger til at kommunen kan gi tvangsmulkt.

Alternativ trasé

Mandag morgen tok kampen om trikkeskinnene en ny retning. Da var løypemannskapet på Geilo i ferd med å lage en ny løype i skogen utenom Gjerstads eiendom – og utenfor den bredt anlagte turveien.

– Kommunen mener avtalen med grunneier gir anledning til å kjøre tråkkemaskin. Så vi har gitt klarsignal til å tråkke løypen igjen, forteller ordføreren.

Den grå streken viser strekningen hvor tråkkemaskinen ikke får kjøre. Her viser livetjenesten Skisporet.no at tråkkemaskinen er i ferd med å opparbeide nytt spor utenfor den vanlige løypa.
Den grå streken viser strekningen hvor tråkkemaskinen ikke får kjøre. Her viser livetjenesten Skisporet.no at tråkkemaskinen er i ferd med å opparbeide nytt spor utenfor den vanlige løypa. (Foto: Skisporet.no)

– Hva om grunneier motsetter seg det?

– Vi har en avtale og det er opp til grunneier å ta saken til retten. Blir løypen sabotert videre, kan vi ta saken til retten. I verste fall kan det bli snakk om å ekspropriere grunn for å sikre ferdselen, men jeg håper det ikke blir nødvendig, sier Rukke.

Etter det DN forstår, har Gjerstad også en liten del av arealet i løypen der Skarverennet går mellom Finse og Ustaoset hver vår, lenger vest i fjellet.

– Er det fare for at rennet blir påvirket?

– Det har ikke vært et tema, sier Rukke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Redder skiinteressen i skogene
Takket være løypebas Petter Biongs nøysommelige arbeid klorer skiføret i Nordmarka seg fast.
00:00 Min
Publisert: