En gufsen vind blåser over skistadion Grova i Trøndelag. Nattens snøfall har gjort alt hvitt og utvisket, og på avstand er det vanskelig å skille skiløperne fra hverandre. Men det er visst en salig blanding av jenter og gutter der ute i snøkavet: Helt vanlige norske jenter og gutter fra skilinjen i Meråker. Og nesten 40 kinesere.
Uten videre, på en flat strekning, krysser en av løperne skiene og faller.
En kineser i snøen. Er det noe mange nordmenn synes er morsomt, så er det å se utlendinger falle på ski. Men det kan hende det er kineserne som ler sist denne gangen. For det kan være nettopp denne kineseren som om fire år tar gull under Beijing-OL.
Nøyaktig 37 unge kinesere, 16 jenter og 21 gutter, har sagt seg villige til å bli med på et høyst uvanlig eksperiment. Fra å aldri ha stått på ski før, skal de forsøke å ta luven fra alle i neste OL. Å gå på trynet nå betyr lite. Toppidrett handler om å prøve og feile. De har fire år på seg.
– Hvis noen hadde fortalt for fire år siden at Johannes Høsflot Klæbo ville vært den som kom til å dominere i OL i 2018, så hadde ingen trodd på det. Denne drømmen skal få leve også for kineserne. Det er mye en kan gjøre på fire år, og allerede etter en uke har kineserne alt gjort pene fremskritt, sier Tor-Arne Hetland, selv tidligere elev ved Meråker skigymnas, OL- og VM-mester, herrelandslagstrener – og den som har fått oppgaven i å gjøre kineserne best mulig på ski.
Skole med en unik cv
Det er det politiske tøværet mellom Kina og Norge som i det hele tatt har gjort det mulig at kineserne befinner seg i snøkavet i Meråker. Da det ble kjent at Kina skulle arrangere vinter-OL i 2022, tenkte arrangørene at en bør synes på hjemmebane og sikkert også verden over. Målet er å er å ha utøvere på plass i alle vinterøvelser, de er heller ikke fremmed for ambisjoner om å ta medaljer. Ikke bare i langrenn, også i skiskyting, hopp, utfor, slalåm og skøyter.
Skigymnaset i Meråker har i løpet av sine snart 40 år produsert over tusen medaljer i NM, VM og OL. Skolen har hatt elever som Martin Jonsrud Sundby, Emil Iversen, Niklas Dyrhaug, Finn Hågen Krogh, Kathrine Harsem og Petter Northug. Samt Hetland og Tora Berger. Berger, med to OL-gull og åtte VM-gull, er den som skal lære kineserne å skyte blink og gå styggfort i sporet.
I fjor vår kom de første kineserne til Meråker for å trene i tre måneder. Oppholdet ble en slags pilot i samarbeidet mellom Kina og Norge. Da Hetland i sommer ikke fikk fortsette som landslagstrener på herrelandslaget, ble han hanket inn som lærer på skolen han tidligere hadde vært elev på.
– Dette er en helt ny rolle for meg. Det er spennende, rett og slett. Å gjøre nye ting er alltid morsomt, sier Hetland.
Valgte ut de beste
I starten av september dro Hetland, sammen med universitetslektor Per-Øyvind Torvik ved Nord Universitet, som har testlab vegg i vegg med skiskolen, til Kina for å finne ut hvem som kunne tenkes å ha forutsetninger for å gå fort på ski.
Unge utøvere fra forskjellige regioner og idretter var samlet i en camp ved velodromen i Laoshan i Beijing. Meråker fikk en gruppe på 60 mulige kandidater, som de trente og testet. Den samme muligheten fikk skilinjen på Heimdal og Lillehammer, mens Trysil alt hadde plukket ut sine utøvere i mai. Hvis en også regner med Kristian Bjune Sveens jobb som sjef for de aller beste langrennsløperne i Kinas største provins, Xinjiang, er det godt over hundre kinesiske langrennsløpere som vil ta kampen opp med oss her i nord.
– I vår gruppe var det hovedsakelig roere og løpere, sistnevnte en gruppe utøvere vi spurte spesifikt om å få. Vi tror det er relativt enkelt å få litt ekstra muskulatur på en løpekropp, mye av treningen en langrennsløper gjør, er nettopp å løpe, sier Hetland.
Hetland og Co. gikk vitenskapelig til verks for å finne de best egnede. Kineserne ble bedt om å løpe alt de kunne på 3000-meter og 1000-meter, stake alt de kunne i ti minutter, gjennomføre en rekke styrketester og løpe i konstant motbakke på tredemølle – i tillegg til personlighetstester.
– Vi løp også rolige langturer sammen med dem, gjorde rulleskitrening for å se hvordan de tok til seg læring, beveget seg og hvordan de responderte på en 12 dagers treningsleir. Til sist leverte vi en rangering over utøvere vi mente kanskje kunne være best egnet. Så fikk kineserne selv bestemme hvem de ville sende, forteller Hetland.
En konverteringsprosess
En av dem som passerte nåløyet, var tidligere mellomdistanseløperen Chen Junhan (18) fra Hebei, en provins som omkranser Beijing som en hestesko, helt nord i Kina. Hun har gått litt på ski før, men forholdene i Meråker er langt bedre, forteller hun.
– Mitt mål er å kvalifisere meg til OL i 2022, sier Junhan.
Det er ikke enkelt å vite hvem som blir best på ski om fire år.
– En roer løper gjerne litt saktere enn en løper på friidrettsbanen, men har mer muskulatur i overkroppen og dermed en forutsetning for å stake hardere – men ikke nødvendigvis teknisk bedre. Å utvikle en topp skiløper tar tid. Først og fremst må en ha motivasjon og lysten til å gjøre den jobben som trengs, sier Hetland.
Han legger til at de har en annen treningskultur i Kina, og at det ikke er sikkert den norske metoden er den beste for kineserne.
I Grova skøyter de runde etter runde. I halvannen time er de i sin egen boble. Fra tid til annen er det litt terping på detaljer, men stort sett er det kun snakk om å holde det gående. Som atleter skjønner de viktigheten av mengdetrening, og det å få inn teknikken. Trynes det, er det opp igjen. Ikke noe mikkmakk. To ganger hver dag trener de, med unntak av en fridag i uken. En time hver dag er det engelskundervisning. Ni trenere, der et par av dem er engasjert på deltid, er med på prosjektet.
Den tidligere kinesiske roeren Su Shenguha (53) går bare under navnet Coach Su.
– Den norske treningskulturen er annerledes enn i Kina. Her synes hver eneste skole å dele sine erfaringer, men trenere i Kina ikke deler sin kunnskap med andre – og hver provins driver på sitt vis, sier Coach Su.
Coach Su forteller at de norske trenerne først og fremst fokuserer på hvem eleven og utøveren er, hvilken motivasjon hver enkelt har, for deretter å fokusere på kapasiteten til den håpefulle. I Kina er det motsatt, forteller han.
– Vi har stor tro på å nå de målene vi har satt for 2022, men det store spørsmålet er og blir om det norske treningssystemet vil bringe dem dit, sier Coach Su.
I tillegg Coach Su, er det et par kinesiske tolker, en lege og fysioterapeut med fra Kina. For skolen i Meråker betyr det femten nye arbeidsplasser, pluss en norsk og kinesisk student som skal ta doktorgrad for å kartlegge fremgangen i sporet.
Hetland forteller at de følger den norske modellen med polarisert treningsintensitet. Det innebærer at rundt 80 prosent av treningen er rolig, mens ti prosent av treningen er hard, og den siste tiprosenten er satt av til styrke- og hurtighetstrening.
– Vi har relativt mange økter, der de to første ukene kun er en slags tilvenning. Den tredje uken er satt av til testing. De første konkurransene blir på nyåret med poengrenn og kretsrenn, sier Hetland og tilføyer:
– Prioritet nummer én er å utvikle aerob kapasitet, prioritet to er å utvikle styrke for å forebygge skader og få mer langrennsmuskulatur og sist – å gå mest mulig på ski. Det blir en del bråsterk og styrketrening av kjernemuskulatur – og mange, lange turer på ski, sier Hetland.
Splitter utøverne
Hetland forteller at kineserne foreløpig ikke har begynt å skrive treningsdagbok, men regner med at den totale treningsmengden er rundt femten-tyve timer i uken.
– Målet er gradvis å øke treningen til de treningsmengdene man må ha for å prestere. Utøverne har før de kom hit trent mer enn hva vi gjør i Norge, sier Hetland.
I de første månedene vil kineserne følge det samme treningsopplegget, men etter hvert vil det bli aktuelt å splitte utøverne i gruppe ut fra hvordan de responderer på trening, nivået de er i og hvor mye trening de tåler. I Meråker er det tidligere løpere, samt kajakk- og kanopadlere som har konvertert til langrenn og skiskyting, i tillegg en basketballspiller.
Aftenposten skrev nylig om at Kina vil bruke gentesting for å velge ut sine OL-utøvere. Avisen siterte nettstedet Inside The Games.
– Utøverne som er i Meråker, er ikke blitt gentestet. De er i alderen 17 til 21 år, og fremdeles så unge at de kan ta til seg ny kunnskap raskt. De som ikke er motiverte eller har hjemlengsel, får selvsagt lov til å reise hjem, sier Hetland og tilføyer:
– Å ta OL-gull eller medalje er i utgangspunktet kanskje ikke særlig realistisk. Det ville vært fenomenalt bra å være blant de ti beste. Men … Blir det gull, ja, da blir alle imponert. Alle vet hvor mye det koster å ta et OL-gull, sier Tor-Arne Hetland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
