Grimasen bærer preg av smerte der Aadne hiver etter pusten i kjappe hikst. Overkroppen er kastet frem over tredemøllen.

- Ok pluss, ikke helt rått, lyder det fra Aadne. 

Bena er plassert på hver side av det rullende båndet som bremses ned fra 3.05-fart. I åtte og en halv måned har han satset på heltid mot den internasjonale langløpscupen og lagt en mer innbringende komikerkarriere på is. I stedet ble 495 treningstimer gjennomført fra mai til årsskiftet.

-Det kunne gått til helvete. Det kunne vært takk og farvel i august. Så det at jeg står oppreist nå og kan være med utover vinteren, er gøy bare det, sier Aadne tre dager før møtet med eliten skal bli en skiopplevelse utenom det vanlige.

Nils-Ingar Aadne har gjennomført det siste av sju drag på økten. Først ble tre ti-minutters drag med ti prosent stigning gjennomført, før fire treminutters drag med et minutts pause avsluttet økta. 
Nils-Ingar Aadne har gjennomført det siste av sju drag på økten. Først ble tre ti-minutters drag med ti prosent stigning gjennomført, før fire treminutters drag med et minutts pause avsluttet økta.  (Foto: Linda Næsfeldt)

Økte med 40 prosent

Personlig prestisje står på spill med tre og en halv måned igjen av prosjektet. Men det koster å øke treningsmengdene med 40 prosent fra allerede akseptable 40-50 timer i måneden. Flere måneder har bikket 70 timer.

-Jeg er helt sikker på at jeg ikke har trent for lite. Fordi jeg har virkelig tynt grensen. Kroppen kan ikke tåle mer trening. Det er jeg helt sikker på. Så er spørsmålet om treningen er vektet riktig. Det er kanskje for tidlig å svare på før jeg har gått mange renn, sier Aadne.

Sju til ti hardøkter per måned er blitt normalen. Økter på opptil fire timer med intervalløkt underveis har testet kroppens tålegrense sammen med noen av de tøffeste langløperne i Norge. Under samlingen på Mallorca i oktober, sammen med laget BN Bank der er blitt fullverdig del av teamet, kjørte han for første gang fire hardøkter på en uke, i en uke med 23 timer trening. 

- Jeg har aldri trent så hardt og så mye, sier Aadne.

Det store spørsmålet han stiller seg er hvor mye bedre det går an å bli ved å skru på bryteren som toppidrettsutøver. I sine beste stunder kunne han tidligere klare tider ned mot tre timer i Birkebeinerrennet, en slags grense der mosjonister går over til betegnelsen supermosjonist. Men mange helger og sene kvelder i lokaler fylt av øl og latter med han selv som trekkplaster på scenen jobber ikke på vegne av formen. Nå er verden snudd på hodet. Hobbyen er blitt jobb og jobben er tvers gjennom seriøs.

- Må ha fremgang

Øyvind Sandbakk, professor ved NTNU og leder for Senter for Toppidrettsforskning i Trondheim, sier at den første feilen folk, som virkelig øker treningsdosene, gjerne gjør er for rask progresjon og for hard trening i forhold til hvor mye de hviler.

- Øker man treningen uten å få fremgang så er det ikke ok. Mange tenker kanskje sikkert at det kommer etterhvert, og at man bare er litt tungtrent. Men det skal man ikke være over lang tid. Mange bommer med at de ikke er bevisst på at treningen de legger ned skal gi fremgang. Dersom man har to måneder uten fremgang så har man kastet bort mye tid, sier Sandbakk.

Han er klar på at dersom man øker med fem timer trening i uken så må man samtidig øke med ti timer mer hvile i uken. Kroppen må tilpasse seg en hardere virkelighet.

Sandbakk forteller at musklenes glykogenlagre tømmes når de utsettes for mye trening og veldig lange økter, slik langløperne . Musklene utfordres da på hvilken type energi de bruker og hvor store lager de har. De kan trenes opp til å bruke mer fett og spare karbohydratene, og til å bygge større karbohydratlagre. Alt tilpasses for at kroppen skal tåle samme kjøret bedre neste gang.

Selv satset Sandbakk hardt før han måtte innse at kroppen hans ikke kom til å true langrennseliten. I stedet ga hodet full gass på forskningen på de som forsøker å bli best.

Mannen som har jobbet med en rekke landslagsløpere poengterer at potensialet for å få framgang i langrenn ved riktig trening er stort, både fordi det fysiske tilpasser seg og fordi en bedre skiteknikk alene kan utgjøre en forbedring på opptil 10-15 prosent. Og ikke minst er ofte potensialet stort for forbedringer i overkroppen.

- Blant topputøvere så er forbedringen til Petter Eliassen noe av det mest imponerende jeg har sett. Han gikk fra å være landslagets dårligste staker til å bli den kanskje beste stakeren i verden. Det var fascinerende. Han slet på stakeintervaller med landslaget men etter en kort periode som langløper var han blant de beste etter å ha trent opp et svakt punkt, sier Sandbakk.

Nils-Ingar Aadne har måttet bygge opp stakestyrken. Han har kjent på nivået til noen av Norges beste stakere og er overrasket over nivået.
Nils-Ingar Aadne har måttet bygge opp stakestyrken. Han har kjent på nivået til noen av Norges beste stakere og er overrasket over nivået. (Foto: Linda Næsfeldt)

Fikk Northug-smell

Aadne løfter t-skjorten og tørker svetten som renner nedover ansiktet. «Six-packen» ser herdet ut, men det er på langt nær nok når lagkamerater som Øystein Pettersen og Morten Eide Pedersen legger tyngde i stavtakene.

- Jeg følte meg sterk i staking og er sikker på at det er mange mosjonister som føler det. Men i forhold til de gutta der er det pinneved etter 500 meter når de klinker til. Det er det jeg er mest overrasket over. Nivået på motbakkestaking er enormt høyt, sier Aadne som har måttet slippe de mer meritterte lagkameratene etter et par hundre meter på stakeintervaller for å redde resten av økten.

På Mallorca i høst sprengte Nils Ingar Aadne skalaen for hvor hardt og mye han hadde trent før. 23 timer på en uke ble ført i treningsdagboken.
På Mallorca i høst sprengte Nils Ingar Aadne skalaen for hvor hardt og mye han hadde trent før. 23 timer på en uke ble ført i treningsdagboken. (Foto: Privat)

Men alt tyder likevel på at kroppen beveger seg raskere enn før. En staketest nylig viste 68 i 02-opptak og de verdiene ligger gjerne et stykke under verdiene på løpstester. Og da Aadne løp testløp i en gammel hyppig brukt testløype i hjembygda Andebu gikk det så fort unna at han måtte sjekke gamle treningsdagbøker fra 15 år tilbake i tid.

- Jeg ble overrasket over hvor god den tiden var. Den var ett minutt bedre enn persen og var nå rett over 37 minutter, sier Aadne.

Men i november, omtrent samtidig som da skistjernen Petter Northug begynte å slite, kunne alt blitt ødelagt. Formen hadde begynt å toppe etter samling på Mallorca og høydesamling i Nord-Italia. Så kom smellen.

- Det var en ordentlig i ørkenvandringen før jul og jeg lurte på når jeg kom til å komme tilbake igjen. Jeg kjente at kroppen var helt dau. Nå høres det ut som jeg har tatt sitater fra Northug, men uken etter høydeoppholdet ble for hektisk. Jeg hadde for mye program etter å ha vært borte lenge, sier Aadne.

Bemerkninger fra folk i miljøet var at han nå opplevde det alle har opplevd; å tøye strikken for langt. 

Seriøst for hele laget

Tre uker uten ordentlig trening er oppunder dramatisk for toppidrettsutøvere, men likevel ikke verre enn at Aadne har jobbet seg tilbake i tide til sesongen. Treneren Frank Heggebø ser muligheter for sterk progresjon utover vinteren.

- Det er nok mange som har som mål å slå Nils-Ingar Aadne så det synger etter i Birken og det gjør at de kommer seg opp og ut på trening. Han må se på seg selv som en frisklivsambassadør, ler Heggebø som samtidig påpeker at Aadne blir behandlet helt likt som de andre på laget. Prosjektet er seriøst for alle involverte.

- Det er vanskelig å si hvor mye bedre han kan bli i løpet av dette året. Men han har vært hobbyløper så i utgangspunktet burde han kunne heve seg mye. Men det er ikke sikkert noen av de beste mosjonistene hadde blitt så mye bedre dersom de hadde satset på heltid. De kan være vel så flinke til å utnytte tiden og ha overskudd. Det kan bli kontraproduktivt for enkelte å ha mer tid. Andre vil kunne heve seg mye, sier Frank Heggebø.

Han sier den store forskjellen på Aadne og de andre i laget er at lagkameratene har en helt annen treningserfaring og et helt annet timeantall på ski fra de var små til hardbarkede seniorløpere.

Nils Ingar Aadne har gått fra å være komiker til bli proff langrennsløper for et av privatlagene som satser i langløpscupen. 
Nils Ingar Aadne har gått fra å være komiker til bli proff langrennsløper for et av privatlagene som satser i langløpscupen.  (Foto: Linda Næsfeldt)

- De andre har vært systematiske og ekstremt gode på juniorlag og elitelag. De har gått for gull i langrenn. Det har jo ikke Nils-Ingar gjort. Han har nok også fått erfare at medaljen har en bakside den også. Du lever mer med prestasjon på godt og vondt. Går det bra føler man seg konge og går det dårlig føler man at man er ingenting verdt. Det kan være en noe altoppslukende situasjon, sier Heggebø.

***

Noen dager senere er det en noe dempet stemning i telefonen fra Mellom-Europa. To dager er gått siden det første rennet på internasjonalt nivå. Det er mer enn en betennelseslignende følelse i armen som tynger etter møtet med eliten i snødrevet i Østerrike.

- Jeg sleit skikkelig underveis og må bare stå på videre. Men jeg håper jo jeg er bedre enn dette, sier Aadne.

Les Aadnes blogginnlegg på DN Aktiv om snøkaoset og den internasjonale debuten her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.