Den taktfaste stakingen opp bakken ut fra Birkebeineren Skistadion på Lillehammer etterlater seg rytmisk knirking i møtet med snøunderlaget. Magnus Vesterheim forsvinner forbi en trimmer som er ute og lufter skøyteskiene. Siden han 1. juni 2015 startet sin seriøse satsing i en ny idrett har 22-åringen fra Kvæfjord i Troms etter 21 og en halv måned lagt ned snart 2000 timer trening. 

– I fjor trente jeg 1090 timer og den første offisielle måneden, da jeg begynte å satse, trente jeg 90 timer. Så det var rett på, sier Vesterheim.

Dette trikset gjør deg bedre til å stake Birken
Magnus Vesterheim har aldri hatt festesmurning på skiene. Denne øvelsen gjør han når han skal skjerpe staketeknikken.
01:07
Publisert:

Satser mot eliten

Det er denne målrettede og beintøffe satsingen han håper skal gi seier i Vasaloppet eller Birkebeinerrennet en gang i fremtiden. 

– Jeg hadde lyst til å prøve en utholdenhetsidrett etter at jeg i alle år hadde spilt fotball. Det var naturlig at valget falt på ski, sier Vesterheim som testet ut om han likte langrennskonkurranser to ganger på vårparten før han begynte det seriøse prosjektet.

Når DN møter løperen fra Kvæfjord er eksamen i idrettsvitenskap, et studie han tar på heltid, gjennomført dagen i forveien. Det er to dager til Vasaloppet og møtet med stakeeliten gjennom ni mil.

Allerede ni og en halv måned inn i prosjektet plasserte han seg som nummer 139 i fjorårets utgave av Birkebeinerrennet. Der var ren staking motoren over fjellet og slik det har vært fra starten. I smøreboden har han aldri plassert en festevoks. Fremgangen har fortsatt og tidligere denne vinteren vant han Trysil-Knut-rennet og gikk blant annet inn til 51. plass under Norgescuprennet på 15 kilometer på Sjusjøen i januar.

På Lillehammer deler Vesterheim leilighet med en syklist som trener mye. Det er også flere elever på idrettsstudiet som satser i langrennssporet. 
På Lillehammer deler Vesterheim leilighet med en syklist som trener mye. Det er også flere elever på idrettsstudiet som satser i langrennssporet.  (Foto: Gunnar Lier)

Mens omtrent samtlige av dagens toppløpere i langløp kommer fra mangeåring satsing gjennom barne- og ungdomsår i vanlig langrenn, kommer Vesterheim fra det store intet.

– Helt siden starten har det vært jevn progresjon hele veien. Jeg responderte på treningen med én gang. Og egentlig frem til nå så har det gått jevnt oppover, sier Vesterheim og snakker om drøye treningsperioder som 105 timer i løpet av en måned eller 41 timer i løpet av en åttedagersperiode.

Målet er at han skal legge ned 10.000 timer trening i løpet av en tiårsperiode. Det er det timeantallet det ofte pekes på som nødvendig for å komme opp i verdenseliten i en idrett. 

Vesterheim deler skibod med utleieren. For Vesterheims del har aldri festevoks funnet veien inn i smøreboden, der han nesten daglig henter ut skiene.
Vesterheim deler skibod med utleieren. For Vesterheims del har aldri festevoks funnet veien inn i smøreboden, der han nesten daglig henter ut skiene. (Foto: Gunnar Lier)

Så enormt talent

Den mangeårige skitreneren fra Harstad, Torstein Svendsen fikk se det store potensialet i Vesterheim allerede før den seriøse treningen startet. Han forteller om hvordan løperen testet seg med startnummer en måned etter at han hadde skaffet seg ski fra en kollega for å prøve ut skigåing.

– Klassisk fant han ikke ut av så i det første rennet han prøvde i Harstad-området staket han gjennom hele rennet. Det var faktisk fokksnø og nesten umulig å få stavtak. Men han fullførte med et bra resultat. Da han hadde forsøkt seg bestemte han seg den våren for å hive seg til og satse, sier Svendsen som foret Vesterheim med treningslitteratur som ble slukt perm til perm.

– Han hadde ikke idrettsfysikk, men god grunnfysikk da han startet. Han var det vi kaller en 24-timersutøver med én gang, sier Svendsen og poengterer hvor nøye Vesterheim har vært i planlegging og gjennomføring av trening og livet som toppidrettsutøver.

Svendsen gir fortsatt råd om treningen selv om Vesterheim nå bor på Lillehammer. Han tror talentet kan nå sine mål før den opprinnelige tidsplanen.

– Han har hatt enorm fremgang på bare to år. Det har nesten vært ubeskrivelig. Han har en utrolig fysikk og holder seg frisk. Så han har en del fra naturen side. Men han har ennå mye på gå på fysiologisk. Og han kan få enda bedre utstyr. Han har jo ikke noen skipark eller apparat til å smøre for seg, sier Svendsen.

Å gjennomføre årets utgave av Vasaloppet på 4.12 beviser den enorme fremgangen til løperen fra Kvæfjord i Troms, siden 1. juni 2015.
Å gjennomføre årets utgave av Vasaloppet på 4.12 beviser den enorme fremgangen til løperen fra Kvæfjord i Troms, siden 1. juni 2015. (Foto: Gunnar Lier)

Herdet i forsvaret

Overgangen var brå fra en dag til en annen da han startet å strekke en måneds trening opp mot hundre timer. Likevel forteller Kvæfjord-løperen om at han har unngått treningssmell og overbelastninger. Bakgrunnen fra to år i forsvaret, blant annet som marinejegeraspirant, før satsingen startet mener han var helt avgjørende herding av kroppen for å takle de store treningsmengdene han nå har lagt ned.

– Uten at jeg hadde vært i forsvaret så hadde jeg ikke hatt noen sjanse til å satse langrenn eller annen sport. Det du lærer om kroppen og hvordan du lærer deg selv å kjenne der, er en vanvittig erfaring. Det er vanskelig å få en annen plass. Det er ikke akkurat det samme, for du har gjerne sovet bra og spist bra dagen før skirenn. Men det handler om å jobbe med hodet uansett når man er sliten og trøtt, sier Vesterheim.

Ekstreme treningsdager

Hver uke, der dagene hovedsakelig består av en lang økt, legger han to til fire av treningsturene opp i fire til fem timer. Av og til med intervalløkt underveis.

– Det er en av favorittøktene. Det er utrolig tungt. Det kan være alt fra intervaller på for eksempel 5x3 minutter med harde og intense drag i starten av økten. Deretter gås det fire timer rolig før jeg for eksempel avslutter med 30 minutter distanse der jeg går jevnt fort. Kroppen min responderer på lange økter. Hardøktene er ikke viktigst for meg. Jeg konkurrerer omtrent hver helg og har kanskje en hardøkt utenom det, sier Vesterheim.

Smaken for lange og riktig tunge treningsøkter har gjort at han enkelte dager om sommeren gjennomfører ekstremdager opp i 12-14 timer på en dag.

– Jeg er litt usikker på hvor bra treningsutbbytte det gir. Men det er i alle fall en god måte å trene mentalt. Kan man trene i 12–14 timer så er det ikke noe problem å gå Vasaloppet i fire-fem timer, sier Vesterheim.

Han mener spesialiseringen han fra starten har gjort i staking gjør det lettere i kampen om å nå opp til eliten.

– Det er en av grunnene til at jeg valgte staking. I og med at langløpene går i klassisk og kun stakes så er det på en måte lettere. Det er bare én teknikk å fokusere på. I tradisjonelt langrenn skal man var god i både diagonalgang, enkel- og dobbeltdans. En teknikk er lettere, sier Vesterheim.

Magnus Vesterheim startet sin aktive skikarriere for under to år siden. Han har høye mål for fremtiden der han skal spenne på seg skiene og stake ut i det han mener er landets beste skiterreng.
Magnus Vesterheim startet sin aktive skikarriere for under to år siden. Han har høye mål for fremtiden der han skal spenne på seg skiene og stake ut i det han mener er landets beste skiterreng. (Foto: Gunnar Lier)

Store utviklingsmuligheter

Forsker Thomas Losnegard ved Norges idrettshøgskole, som har langrenn som spesialfelt, gir løperen, fra bygda som aldri tidligere har hatt seniorløpere, rett.

– Jeg hadde Anders Høst som ung utøver i Lyn Ski. I fjor ble han nummer tre i Vasaloppet. Som junior var han desidert dårligst av alle i treningsgruppen i staking. Men når man går man inn for det og prioriterer det knallhardt så gir det resultater. Det er et stort utviklingspotensial i staking muskulært sett og teknisk. Jeg tror det gjelder alle løpere. Men dersom man staker mye går det trolig på bekostning av teknikktrening i andre teknikker som diagonalgang, sier Losnegard, som er førsteamanuensis ved seksjon for prestasjonsevne

Han sier at en studie i fjor på typiske «Birken-løpere», der spesifikk staketrening erstattet noe av løpetreningen, viste en utrolig progresjon og potensial for forbedring.

– Det skjedde i løpet av få uker. Man trenger ikke trene lenge på det før den treningen faktisk gir en stor effekt. Overkroppen har et stort treningspotensial i forhold til resten av kroppen, fordi den er dårlig utviklet fra før. Det er lett å forbedre det i løpet av kort tid, sier Losnegard.

* * *

Tre dager senere tikker det inn en tekstmelding fra Vesterheim, dagen etter Vasaloppet. Resultatet ble 62. plass.

«Lå rett bak Santander-toget etter 25 km, så startet problemene. Stavbrekk, 60 km med to ødelagte trinser, to fall og ski som pakket seg siste 40 km. Kroppen var veldig bra, så det var ekstra synd med uhell da ... Kommer sterkere tilbake i Birken!»

Syv favoritter fra MC-messen
Se de hotteste nyhetene på to hjul denne våren.
09:36
Publisert: