Denne saken ble første gang publisert 14. februar 2018.

Simen Hegstad Krüger fikk selskap av Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund på pallen etter 30 kilometer fellesstart med skibytte i Pyeongchang. Dermed tok Oslo-klubbene Lyn og Røa alle medaljene i OLs åpningsøvelse i langrenn for herrene, selv om Holund opprinnelig er fra nabokommunen Nittedal.

Det har foregått en maktforskyvning i norsk langrenn over lengre tid. Tyngdepunktet er flyttet sørover fra Trøndelag til Oslo og områdene rundt, og bildet forsterker seg både blant juniorer og seniorer, selv om trønderne har flere landslagsløpere og gode seniorer.

– Det har vært en tydelig trend blant juniorene i flere år. Nå begynner det samme å gjenspeile seg i seniorklassen. Det at man har fått frem enkelte trønderske enere som Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og mange før dem, har gjort at ikke så mange har fått med seg denne trenden før nå. Jeg tror at det kan svinge tilbake igjen. Men da må man se på hvorfor det er blitt slik, sier juniorlandslagstrener Geir Endre Rogn.

Nesten hver fjerde løper blant dem som ligger topp ti sammenlagt i alle årsklasser (17-20 år) på gutte- og jentesiden for juniorer i Norgescupen er denne vinteren fra skiklubber i Oslo og nabokommunene Nittedal, Bærum og Asker. Inkluderes også Drammen-området forsterker dette bildet seg ytterligere.

Rogn mener at Trøndelag over en lengre periode har sittet på fasiten for utvikling av sterke løpere og at det kan ha blitt en sovepute. Han mener de med ambisjoner om å bli gode seniorløpere ikke burde ligge for langt bak de beste i slutten av junioralderen.

– Det er ikke nok å følge en fasit, man må utvikle den litt. Jeg føler at det gjøres mye likt og Skiforbundets «utviklingstrapp» for trening er en god mal. Det som skiller miljøene er nok at det trenes litt mer på Østlandet og at man er tidligere inne med utdannede trenere og teknikkjobbing. De siste årene har det kanskje også vært mer hurtighetstrening og staking i en del miljøer i Oslo. Dette gjelder ikke bare Oslo, men også Akershus og Buskerud, sier Rogn.

Harald Østberg Amundsen fra Asker Skiklubb ble verdensmester på fellesstart med skibytte under junior-VM i sveitsiske Goms tidligere i måneden. Norske løpere tok til sammen ni medaljer.
Harald Østberg Amundsen fra Asker Skiklubb ble verdensmester på fellesstart med skibytte under junior-VM i sveitsiske Goms tidligere i måneden. Norske løpere tok til sammen ni medaljer. (Foto: Ørjan Ellingvåg/NTB Scanpix)

Færre trøndere

Klubb- og skolemiljøer i Trøndelag har levert en rekke løpere til høyeste internasjonale nivå. For syv år siden hadde den trønderske dominansen over tid vært så tydelig at den svenske professoren Sverker Söhrlin skrev en bok, hvor han gravde i bakgrunnen for den trønderske suksessen.

Men bak enere som Klæbo (21) og Marit Bjørgen (37) er det nå tynnere blant talentene. Syv trønderske løpere er inne blant topp ti i Norgescupen sammenlagt totalt på gutte- og jentesiden i alderen 17–20 år. Til sammenligning kommer 22 løpere fra Oslo og omegn.

Siden Klæbo var på juniorlandslaget for to år siden, har bare én trøndersk jente representert den tradisjonelt sterke skiregionen på juniorlandslaget. Ingen gutteløpere har vært gode nok.

– Tyngdepunktet er definitivt flyttet fra Trøndelag sørover til Oslo-området. Vi har selvfølgelig Meråker-elever som går fort og blant annet vant Norgescuprenn sist, men det er ikke våre elever som dominerer lenger, sier Frode Estil.

Den tidligere storløperen med flere VM- og OL-gull på 2000-tallet er i dag lærer og trener ved Skigymnaset i Meråker. Den videregående skolen i Trøndelag har tidligere vært en stabil gjenganger i toppen av norsk langrenn, men bildet har endret seg.

Estil påpeker at deres løpere helt klart trener mindre enn i en del andre miljøer. Han påpeker at tiden vil vise hva som er riktig og viser til at Klæbo nok er et bevis på at det er farten du trener hardøkter i som betyr mest, ikke antall treningstimer.

– Jeg tør påstå at det er en litt annen verden nå enn da Anders Aukland, Odd-Bjørn Hjelmeset og jeg vokste opp. Men det er nok et speilbilde av samfunnsutviklingen. Det er tidligere spissing, mer resultatfokus og mer profesjonalisering, sier Estil som trente mye med Petter Northug da skistjernen gikk siste året på skigymnaset i Meråker og slo gjennom internasjonalt mens han fortsatt var juniorløper.

Professor Øyvind Sandbakk, leder for NTNUs senter for toppidrettsforskning og fagansvarlig i Olympiatoppen, mener det er få eksempler på det han kaller «late bloomers». Han mener det må tas på alvor at dersom løpere skal hevde seg på seniornivå, så må de være ganske bra i eldste juniorklasse.

– Jeg tror ikke det nødvendigvis handler om tidlig spissing og resultatfokus, det blir en avsporing. De miljøene som utvikler gode utøvere har høy kompetanse, sikrer at utøverne lærer det de skal på veien og kvalitetssikrer at utviklingen går riktig. Se bare på Lyn miljøet, som har jobbet godt over tid, sier Sandbakk, som har forsket på hvordan ulike generasjoner av langrennsløpere ble best.

Enorm rekruttering

For to år siden hadde Oslo Skikrets 170 påmeldte til Hovedlandsrennet for 14- og 15- åringer. Enkelte klubber hadde 30–35 løpere påmeldt og nivået er høyt oppover i årsklassene. Denne sesongen var tre av seks løpere på juniorlandslagets guttelag fra Oslo (Kjelsås) og Akershus (Fossum og Asker). Fossum-løperen og sisteårsjunior Magnus Kim Bøe (19) deltar dessuten for Sør-Korea i OL. Nylig var han inne blant de ti beste individuelt i junior-VM.

I tillegg er stortalentet Vebjørn Hegdal, som har fått sesongen ødelagt av sykdom, fra Larvik i Vestfold.

– Det er blitt en del klubber og miljøer som virkelig er blitt gode. De har samlet mange utøvere og noen setter standarden, og da er det lett for at flere løfter seg, sier juniorlandslagstrener Rogn som tidligere har trent flere av de fremste talentene ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo.

Hedda Østberg Amundsen går i mål under junior-VM for noen uker siden. Hun er en del av Asker Skiklubb som er blitt et av de sterkeste skimiljøene i landet.
Hedda Østberg Amundsen går i mål under junior-VM for noen uker siden. Hun er en del av Asker Skiklubb som er blitt et av de sterkeste skimiljøene i landet. (Foto: Ørjan Ellingvåg, NTB Scanpix)
Håvard Moseby er også en del av Oslo-dominansen i norsk juniorlangrenn. Den eldste juniorklassen er sett på som en av de sterkeste årgangene på mange år.
Håvard Moseby er også en del av Oslo-dominansen i norsk juniorlangrenn. Den eldste juniorklassen er sett på som en av de sterkeste årgangene på mange år. (Foto: Ørjan Ellingvåg, NTB Scanpix)

Endret styrkeforhold

Nylig gjennomførte Norge et av tidenes beste junior-VM. Harald Østberg Amundsen, fra Asker Skiklubb, var en av dem som tok individuelt gull. Han holdt også følge med den olympiske mesteren Simen Hegstad Krüger og landslagsløper Emil Iversen helt til mål på sisteetappen under NM-stafetten, da kampen om medaljene ble avgjort i favør av trønderklubben IL Varden Meråker.

Håvard Moseby fra Oslo-klubben Kjelsås leder den eldste juniorklassen for herrer, betegnet som en usedvanlig sterk årsklasse. På jentesiden er Hedda Østberg Amundsen fra Asker best så langt i sesongen i eldste jenteklasse og i de to yngre klassene er til sammen tre Kjelsås-jenter inne blant topp tre sammenlagt.

Team Kollen, juniorsatsingen til Oslo Skikrets ble startet opp av tidligere landslagstrener Dag Kaas. De har nå 180 løpere i alderen 17–20 år og satsingen preger resultatlistene. Før Norgescuprennene i Holmenkollen denne uken har Oslo Skikrets alene 25 prosent (15 løpere) av topp-ti-plasseringen på juniorsiden blant guttene og jenteløperne. Det er over dobbelt så mange som Nord- og Sør-Trøndelag til sammen.

– Vi er veldig nøye med å følge den utviklingstrappen for trening som Skiforbundet anbefaler for de ulike alderstrinnene. Vi har sett en del løpere som er blitt overtrent og dersom man pusher grenser og trener som en voksen som 17-åring så er ikke det bra. Vi har ansatt to hovedtrenere som har vokst opp med hvor man skal sette grensen og hvilken balanse som gjelder, sier Sigurd Germundson, sportslig leder for Team Kollen.

Han er enig med Estil i at det er blitt en tidligere spesialisering i idretten, men han tror ikke satsingen i Oslo skiller seg så mye fra andre steder for tiden.

– I Oslo ble det for noen år tilbake kult å være langrennsløper. Det har nok vært med påvirke at flere satser. Da blir flere med oppover i årsklassene og det gir større sjanse for at det blir gode løpere, sier Germundson.

Frode Estil påpeker likevel at en del tidligere Meråker-elever presterer godt som seniorer fortsatt.

– Vi har tro på vår oppskrift med å skynde seg langsommere. Men det gås styggfort blant en del juniorløpere for tiden og de er voldsomt gode, sier Estil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fremtidens langrennsstjerne: – Jeg kommer sikkert til å begynne å grine