19- og 20-åringene i eldste juniorklasse under Norgescupen stuper over målstreken i Holmenkollen. Årsklassene er dobbelt så store på kvinnesiden som da Marit Bjørgen (37) var på samme alder, og det er tett sekundstrid. De beste utøverne her har ambisjoner om å satse videre for å kunne slå seg opp i eliten. Men dette har vist seg for vanskelig for de beste talentene gjennom en del år.

Løperne som i år utgjør seks av åtte plasser på landslaget, i tillegg til utestengte Therese Johaug, har til sammen 99 seire i verdenscup, VM og OL de siste fire årene. Det utgjør en seiersprosent på over 70 i disse rennene.

Landslagssjef Vidar Løfshus har sett damene på landslaget ta samtlige langrennsgull under VM i Lahti i fjor, fem av seks gull under VM i Falun to år tidligere, og til nå har de tatt ett av tre mulige individuelle gull og to sølv i Pyeongchang. Likevel har han vært bekymret for gapet bak de dominerende damene.

– Det er vel først de to–tre siste årene jeg har uttrykt bekymring. Men med en såpass lang periode uten nye norske jenter i toppen internasjonalt synes jeg ikke det er en naturlig svingning lenger. Samtidig har jo Ragnhild Haga etablert seg, og vi dominerer fortsatt, selv om Kristoffersen, Steira og Skofterud har falt fra, sier Løfshus til DN.

De to siste årene, som har vært preget av Johaugs dopingdom, har seiersprosenten til de norske damene internasjonalt falt fra 86,1 prosent i 2016 til 46,1 prosent så langt denne sesongen.

Alderen kryper oppover

Etter sesongen er også Therese Johaug tilbake på landslaget, der alle nå er i alderen 26 til 37 år. Alderen på disse løperne har gått gradvis oppover siden Heidi Weng (26) kom inn på landslaget i 2012 og tidligere landslagsløpere i tur og orden har lagt opp. Selv en talentfull løper som Maria Strøm Nakstad la opp som 24-åring etter å ha gått seg inn blant topp 15 i verdenscuprenn i 2016. Hun fortalte DN i etterkant at hun ikke hadde tro på at hun kom til å kjempe om fremtidige medaljer eller ta spranget opp til de beste og satset heller på studier.

– Det er jo en utfordring når mange føler det blir langt opp og når en del da ikke greier å ha tålmodighet til å satse de årene som kreves. For man må ta steg for steg for å komme opp på det nivået, sier juniorlandslagstrener Geir Endre Rogn.

Landslagssjef Løfshus tror det er mange variabler som virker inn på utviklingen på damesiden.

– Den viktigste er nok at mange kvinner gir seg i for ung alder og gjør andre prioriteringer, blant annet utdannelse. Blant gutta ser vi et litt annet mønster hvor flere våger å satse lenger inn i seniorårene før de eventuelt innser at de ikke når toppen, sier Løfshus.

Han sier han har lagt merke til at det er en tendens til at en del eldre juniorer har økt treningsmengden, men at kvinnene trener litt mindre enn hva den generasjonen som dominerer internasjonalt nå, gjorde på samme alderstrinn. Dette forteller også Rogn, som er tett på de største juniortalentene.

– Jentene som nå er i verdenstoppen, trente mer enn gutta på juniorlandslaget noen år. Men de siste årene har jentene trent rundt en tredjedel mindre enn guttene. Det er absolutt ikke slik at treningsmengde er alt, men når guttene trener en tredjedel mer, er det ikke unaturlig at flere på herresiden er såpass sterke, sier Rogn, som understreker at lavere treningsbelastning i junioralder gjør at løpere må være tålmodige for å kunne ta steget opp blant de beste.

Men Skiforbundet fikk også kritikk fra flere av de nest beste løperne etter 2016-sesongen for ikke å fylle opp verdenscupkvoten på damesiden.

– Med noen få som holder et så høyt nivå, kan det være vanskelig for de nest beste å få matching på det absolutt høyeste nivået. Men samtidig er prestisjen og nivået på Skandinavisk Cup og U23-mesterskap blitt høyere, slik at dette er arenaer der de nest beste får god matching, sier Løfshus.

Fra junior-VM i år ble det hentet hjem to sølv individuelt blant damene, samtidig som herrene gjorde en historisk sterk innsats med syv medaljer.

– Jeg har vært bekymret en tid, selv om andre har uttrykt at dette også har svingt før. Men jeg har sett noen lyspunkter i vinter med Håkonsen Ous, Krokan Murud og søstrene Weng. Junioren Stavås Skistad er også et godt tilskudd i sprint, sier Løfshus.

Stafettlaget som tok gull under OL-stafetten sist helg, har til sammen vunnet 57 seire i verdenscup og mesterskap etter OL i Sotsji. Denne sesongen har norske damer vunnet 46,1 prosent av rennene internasjonalt.
Stafettlaget som tok gull under OL-stafetten sist helg, har til sammen vunnet 57 seire i verdenscup og mesterskap etter OL i Sotsji. Denne sesongen har norske damer vunnet 46,1 prosent av rennene internasjonalt. (Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix) Mer...

Forskjell på treningen

Kristine Stavås Skistad, som tok sølv i sprinten i junior-VM, tok seieren på sprinten under Norgescupen i Holmenkollen sist helg. Der dominerte Astrid Stav fra Meråker og Hedda Østberg Amundsen fra Asker i eldste juniorklasse på distanserennene.

– Det er krevende, og når man går over til senior, er man avhengig av å komme inn på regionlag eller et bra seniorlag hjemme. Det er ikke så mange seniorer i hver enkelt klubb. Man er avhengig av å ha noen å trene godt sammen med og ha et godt støtteapparat for å hevde seg. Det er lang vei å gå opp til de aller beste, men ingenting er umulig, sier Østberg Amundsen etter annenplassen på fem kilometer fri teknikk i Holmenkollen.

Asker-løperen er tvillingsøster til Harald Østberg Amundsen, som denne sesongen ble juniorverdensmester. Selv trener hun rundt 600 timer i året – omkring 100 timer mindre enn broren. Men det er rundt de samme mengdene som Bjørgen trente på 90-tallet, som junior.

– Jeg har fortsatt en del gå på. Jeg vet det er en del som trener mer enn meg, men jeg prøver å ta steg for steg, ikke trene for mye som ung og vite at jeg har mer å gå på når jeg blir eldre. Jeg tror det er viktig ikke å brenne av alt når man er junior, sier Østberg Amundsen, som kom hjem fra junior-VM med 9. og 11. plass.

I fjorårets VM, da Marthe Mæhlum Johansen dominerte, med gull og sølv, var nest beste prestasjon av de norske juniorkvinnene en 19. plass på distanserennene. I år var derimot juniorlandslagstrener Rogn overrasket over et langt bedre norsk nivå i VM.

– Det er absolutt et stort steg opp til eliten for dem som er juniorer nå. Men det som er positivt, er at veldig mange holder et forholdsvis bra juniornivå. Jeg tror at det kommer løpere som vil til ta stegene i løpet av de neste årene, de må bare være tålmodige, sier Geir Endre Rogn.(Vilkår)