Stadig flere arrangører av barne- og ungdomsrenn melder at de ønsker å arrangere såkalt fluorfrie renn denne vinteren. Det gjelder nå også turrennet Vester–Gyllen.
Norges Skiforbund ville i høst ikke gå inn for forbud mot fluorholdige glidprodukter for langrennsløpere under 17 år, i påvente av en sikker kontrollmulighet.
– Skal man lykkes med kampanjen, må man virkelig sette inn ressurser og virkelig ville dette. Gjør man dette halvhjertet, blir det konflikter til slutt, sier smøresjef Vegard Kvisle i Asker Skiklubb.
Påvirket blod
Folkehelseinstituttet presenterte rett før sesongen en pilotstudie av luftkvaliteten i smøreteltene under store rekrutt- og seniorrenn sist sesong. Den viste at dagens foreldre og amatørsmørere der blir utsatt for de samme nivåene av helsefarlige fluorforbindelser som de profesjonelle smørerne ble før de fikk bedre arbeidsforhold i 2009. Selv jobber Kvisle timevis med maske før store renn. Sist helg var han på norgescup for juniorer, og denne uken er det NM på ski.
Doktoravhandlingen til mangeårig landslagslege i skiskyting Baard I. Freberg har blant annet påvist hvordan ekstremt små partikler fra fluorpulver går gjennom lungene og over i blodet og hvordan gjentatt eksponering er skadelig.
Kvisle, som er leder i miljøavdelingen i rådgivningsbedriften Norconsult, har vært klar over helsefaren siden han startet, og har lest avhandlingen til landslagslegen om skadevirkningene.
– Jeg har selv fulgt dette opp med blodprøver for å sjekke hvordan jeg akkumulerer dette. Jeg er veldig nøye med maskebruk, men er litt påvirket, sier Kvisle, som nå sitter i et utvalg sammen med representanter fra Skiforbundet som skal jobbe med fluorproblematikken.
Kontroll av samtlige ski
Klubbene Holmen IF og Asker Skiklubb har frontet kampanjen «Tøffest uten fluor», som har som mål at det blir et forbud mot fluorholdig skismurning. Kvisle har allerede sett splittelse i skimiljøet mellom dem som helhjertet støtter kampanjen, og dem som uansett vil bruke de beste fluorproduktene.
– 15–16 åringene legger ned mange timer, de er seriøse, og flere trener én til to ganger om dagen. Når man stiller i cuprenn, kan det for eksempel være uttaksrenn som bestemmer hvor man får gå på videregående skole. Så dette er alvorlig for dem. Arrangørene sier problemet er at man ikke kan legge makt bak, men bare oppfordre til å droppe fluorprodukter. Dersom det er fluorføre og noen velger å følge oppfordringen mens andre ikke gjør det, blir det store forskjeller, sier Kvisle.
Han anslår at det under visse føreforhold kan dreie seg om ett minutt forskjell på et fem kilometer.
Til helgen skal samtlige deltagere i Solvangrennet gjennom Asker Skiklubbs egen smøreservice 30 minutter før start. Det var lokalavisen Budstikka som først skrev om grepet til arrangøren der 20–30 personer skal legge på samme fluorfrie glidprodukt og registrere alle skiene. Det skal også motvirke mistenkeliggjøring av gode resultater, splittelse i miljøet og gjøre det enkelt for foreldre. Rennleder Tore Ring mener Skiforbundet er for passivt.
– Det burde vært gjort mer. Vi hadde gjerne sett at Skiforbundet var mye mer på ballen. Vi opplever ikke det trykket vi kunne tenkt oss og føler at de er litt bakpå i stedet for å gå på for fullt, sier Ring til DN.
Leder av langrennskomiteen i Skiforbundet, Torbjørn Skogstad, sier det var viktig for dem å lytte til rådet fra kretsene da de ikke gikk inn for et forbud nå.
– På vårmøtet var alle enige om at aldersbestemte klasser ideelt sett skulle vært fluorfrie. Bekymringen gjaldt risikoen for mistenkeliggjøring – at man ikke har gode nok muligheter til å kontrollere dette. Det var det vedtaket i høst baserte seg på og som ble diskutert ute i kretsene, sier Skogstad, som har lagt merke til at flere renn nå tar grep og sier forbundet tar lærdom av deres erfaringer.
Frykter klasseskille
Både Ring og Kvisle mener kampen i tillegg har en viktig kostnadsside, da de mest effektive fluorholdige glidproduktene også er dyre.
– Det blir klasseforskjell mellom dem som har alt på stell både når det gjelder ski, utstyr, kunnskap om smurning og penger å bruke på dette, og dem som ikke har det. Dette utstyrskappløpet har sneket seg nedover i årsklassene og høyner risikoen for økt frafall og tap av talenter til nasjonalsporten vår, sier Vegard Kvisle.(Vilkår)
