Flere arrangører hadde i 2016 bare mellom 30 og 40 prosent av deltagermassen igjen, sammenlignet med 2012 og 2013 da mosjonsbølgen var på topp. Det viser DNs gjennomgåelse av noen av landets største skirenn. 

Denne vinteren er et velkjent renn som Thorleif Haugs Minneløp i Drammensmarka allerede blitt avlyst, og nå kommer også utsettelser og avlysninger på rekke og rad i sentrale strøk av Østlandet.

– Kurven kommer nok til å bli fæl for turrenn i år, sier Petter Skippervold.

Effektiviserer treningen

41-åringen har akkurat fullført en 45 minutter lang løpetur til jobben i Oslo sentrum fra Hellerud. Forlagsredaktøren i Verbum dropper i år skirenn for første gang på lang tid.

Snømangelen og en nylig familieforøkelse gjør det umulig å prioritere lange konkurransedager.

– Snømangel ekskluderer skirenn og timene man trenger på sykkelsetet ekskluderer sykkelkonkurranser. Jeg må også ha alt kompakt og kan ikke bruke en hel dag på dette. Birken er det første som ryker, sier Skippervold som tror han kunne stilt i Holmenkollmarsjen dersom det hadde vært treningsforhold.

Senest i sommer syklet han etapperittet Transalp, mosjonistenes brutale svar på Tour de France i Mellom-Europa, med 18.000 høydemeter i løpet av en uke.

Skippervold tror han kommer til å sette seg konkurransemål om noen år igjen, men da med joggesko på bena. Det blir enklere. 

Krymper drastisk

Skippervold er bare én av mange som ikke stiller til start. I 2012 satt Asker Skiklubb igjen med rundt én million kroner etter at Vester-Gyllen, det største turrennet i Asker og Bærum, hadde nesten 1650 deltagere. I fjor viste resultatlistene 494 løpere – et frafall på 71 prosent i løpet av fire år. I år har snømangelen årsaken til at rennet er utsatt til mars.

– Man merker at langrenn ikke er så hypertrendy som det var i 2012 og 2013, sier rennleder Svein Granerud.

Før rant det inn med påmeldinger allerede i september til Vester-Gyllen. Nå er det tredje året på rad det ikke er føre på den opprinnelige datoen. Resultatet var at de hadde noen titall påmeldinger da den opprinnelige fristen gikk ut i januar.

Granerud ser frafallet i sammenheng med snøkrisen og skjønner at folk sitter på gjerdet, men han tror noe av frafallet også er knyttet til trender hos folk i næringslivet.

– Når de rette synes noe er kult, er det utrolig hvor mange som begynner med et eller annet, sier Granerud.

Granerud legger også merke til kommentarer enkelte skitrenere i klubben snapper opp fra barn som sier at «dersom det ikke blir ordentlig skiføre neste uke, så slutter jeg».

Tror på flere årsaker

I fjor kunne ikke Holmenkollmarsjen arrangere løpet gjennom Nordmarka i Oslo. Stuntet med rundløype i femmilstraseen i Holmenkollen landet på i overkant av 2000 deltagere – en voldsom nedgang siden 2013, selv om arrangøren tror flere vil gå traseen gjennom Nordmarka. 

– Vi har et mål om 50 prosent nye deltagere hvert år, sier Ole Kristian Sørland, arrangør av det tradisjonelt store turrennet.

Holmenkollmarsjen er et av de rennene som opplever stort frafall i løpet av de siste årene. Men det er bare en del av en trend som omfatter veldig mange turrenn.
Holmenkollmarsjen er et av de rennene som opplever stort frafall i løpet av de siste årene. Men det er bare en del av en trend som omfatter veldig mange turrenn. (Foto: Fredrik Solstad)

Sørland forteller om lite trykk rundt påmeldingen nå, samtidig som de selv må forberede seg på rennet og ta en risiko.

– Jeg tror bildet er sammensatt. Menn i 50-årsalderen går gjerne Birken 10–15 ganger, men nå kommer det opp en «bucketlist-generasjon» som gjør ting én gang. De er ikke nødt til å gjøre det fire-fem ganger. Flere vil ha anerkjennelse gjennom opplevelser, og det er nesten blitt flaut å dele et bilde sammen med 3000 andre på startstreken. Man vil heller ha et bilde fra Trolltunga alene, sier Sørland.

Markedsføringsjobben er blitt mer krevende, og han har lagt merke til hvordan Birken har prøvd å tone ned kappløpet om «merket» i konkurransen. Birken fikk inn rundt 20 millioner kroner mindre i startpenger sist sesong målt mot 2014.

Mosjonist Petter Skippervold tror også at bildet av prestasjonsjag i norske turrenn gjør at mange faller bort. Han påpeker at Vasaloppet i Sverige har suksess med sin lavterskelprofil.

– En del av de store skirennene og sykkelrittene har solgt seg inn som et konsept der man melder seg på for å prestere. Det krever mental tilstedeværelse. Min situasjon er at jeg har nok barn og ikke tid til mye annet. Jeg kan ikke være med på konkurranse som krever det mentale i tillegg til det fysiske, sier Skippervold. 

Petter Skippervold mener også jaget etter prestasjoner i norske turrenn gjør terskelen høy for mange. Selv påpeker han humoristisk at han er i ferd med å få preg av «pappakropp».
Petter Skippervold mener også jaget etter prestasjoner i norske turrenn gjør terskelen høy for mange. Selv påpeker han humoristisk at han er i ferd med å få preg av «pappakropp». (Foto: Gunnar Lier)

Bekymret for frafallet

Skiforbundet er bekymret over den fallende deltagelsen i turrenn.

– Foreløpig lurer vi på årsakene til dette. Vi har ikke jobbet ekstra med dette, men det er underlig fordi vi ser at deltagelsen i vanlig langrenn opprettholdes og øker, sier arrangementssjef for langrenn i Skiforbundet Asgeir Moberg.

Hvert år har Skiforbundet turrennmøte i mai. Der møter det mange arrangører som lurer på hvorfor tilbakegangen er så voldsom. Flere arrangører er blitt overrasket over hvor sterk tilbakegang de har hatt, også når de har kunnet tilby strålende forhold og vær.

– Dette er en del av skifamilien og de kan være foreldre til unger som skal gå på ski. Faren er at det smitter over, men det er en bekymring og ikke en fasit for hvordan det blir, sier Moberg som også legger merke til at flere renn som viser økning, får økningen i trimklassen.

Han synes det er rart dersom ikke en vesentlig del av tilbakegangen for turrenn skyldes snømangel.

Samtidig som turrennene faller voldsomt har tilstrømmingen til langrenn på rekruttnivå økt, spesielt i Oslo, Akershus og Buskerud. På juniornivå har det vært deltagerrekord i NM og Norgescup den forrige og inneværende vinteren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.