Da Skiforbundet fikk det første varselet om langrennsløper Martin Johnsrud Sundbys dopingprøver 23. januar 2015, var det en hemmelighet for alle andre enn president Erik Røste, generalsekretær Stein Opsal og noen få andre i Skiforbundets ledelse. Saken forble en nøye voktet hemmelighet frem til Sundby ble utestengt i to måneder i juli 2016.
I denne perioden på 18 måneder skaffet Skiforbundet fremtidige inntekter i 100-millionersklassen uten at egen markedsavdeling, styret eller sponsorer fikk vite om saken.
Reforhandlet store summer
Kjell Inge Røkkes Aker avsluttet våren 2015 sitt pengedryss over norsk langrenn etter fem sesonger der selskapet tilførte rundt 80 millioner kroner. De neste 12 månedene skulle bli svært avgjørende for den økonomiske fremtiden for langrennsdelen i et skiforbund, som økte omsetningen fra 25 til 86 millioner kroner i løpet av seks år.
I mars 2015, nesten to måneder etter at ledelsen i Skiforbundet fikk vite om Sundbys dopingtester, ble den nye hovedsponsoravtalen med Sparebank 1 verd 15 millioner kroner i året, presentert i Holmenkollen.
Men større økonomisk sett var reforhandlingene av andre avtaler, som deretter skulle sikre fremtidig økonomi. Avtaler med en total ramme på 34 millioner kroner i året, en sum Skiforbundet har bekreftet, skulle gis ny levetid. Målet var at reforhandlingene skulle være i boks før jul, noe møter tidligere på høsten ga håp om.
I oktober 2015 hadde Verdens Antidopingbyrå (Wada) anket en frifinnelse av Sundby fra Det internasjonale skiforbundet (Fis) måneden før. Det var en alvorlig vending i en sak som hadde sprengkraft i seg til å kunne rive ned bildet av norsk langrenn. Men også da forble den en hemmelighet i ledergruppen.
Reforhandlingene av nesten halve sponsorbudsjettet ville være avgjørende for langrennslandslagenes rammer. Skiforbundet presenterte blant annet signeringen mellom Weber og skipresident Røste 24. november. Spar fulgte etter med sin nye avtale 5. februar 2016. Fremtiden ble sikret.
«Det er et svik»
Først i juli 2016, fem måneder senere, slo dopingsaken ned som en bombe for omverdenen, da Sundby ble utestengt i to måneder og mistet seieren i Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt. Administrerende direktør Jon Oluf Brodersen i Sparebank 1 likte ikke hemmeligholdet av Sundby-saken.
– Vi signaliserte til Skiforbundet at vi ikke er glade i overraskelser. Det er vår kultur. Vi liker å kunne levere resultater, og sånn sett liker vi ikke overraskelser. Jeg vil si at opplysningene om Sundby-saken overrasket oss og utfordret oss, om det ikke var dramatisk for avtalen, sier Brodersen.
DNBs tidligere sponsorsjef Jacob Lund, som har sittet på noen av norsk idretts største sponsoravtaler, er sterkt kritisk til Skiforbundets håndtering av saken.
– En sponsor skal vite sannheten med så store pengesummer, som de investerer. På det meste forvaltet jeg et budsjett på 150 millioner kroner på vegne av DNB og deres aksjonærer. Det er ikke mine penger jeg da forvalter, men noe ledelsen har sagt at man skal bruke penger på. Hvis jeg ikke blir fortalt sannheten av et særforbund, er helvetet løs. Det er et svik, sier Lund, som hadde ansvaret for hovedsponsoravtalen med Skiforbundet frem til Røkke og Aker tok over i 2010.
Hemmelighold til siste dag
Administrasjons- og markedssjef Espen Bjervig i Skiforbundet bekrefter overfor DN at ingen av dem som reforhandlet avtalene og var i prosess med sponsorene, fikk vite om Sundby-saken. Langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad bekrefter også dette.
– Jeg var også informert om saken i en tidlig fase. Som sagt ble den saken håndtert av generalsekretæren og presidenten, sier Skogstad.
Han peker på at Sundby har sonet ferdig dommen sist sommer, at skistyret og langrennskomiteen har evaluert saken og regner seg ferdig med den.
DN har stilt Skiforbundets øverste ledelse fem spørsmål om håndteringen av saken, hemmeligholdet internt og overfor sponsorene og kritikken. Skiforbundet svarer ikke direkte på noen av spørsmålene, men generalsekretær Stein Opsal svarer slik i en mail:
– Norges Skiforbund har i etterkant av Sundby-saken hatt en grundig gjennomgang og evaluering sammen med samarbeidspartnerne. Utfordringene knyttet til konfidensialitet var et sentralt punkt i denne evalueringen, både internt og eksternt. Dette er belyst i en rekke medieoppslag tidligere og vi har ikke noen flere kommentarer til dette nå. Sundby-saken ble fra første dag håndtert i samarbeid mellom ledelsen i langrenn og Skiforbundets ledelse.
Angret på hemmelighold
Skiforbundet sier de hadde tenkt å gå ut med Sundby-saken etter at skistjernen først ble frifunnet for astmamedisinmetoden. Men de tok i stedet hensyn til utøveren, da han ville holde den skjult.
– Det var aldri intensjonen min å holde det hemmelig på sikt. Først ble vi pålagt taushetsplikt av Fis, så var det viktig for meg at saken ble avgjort før den ble offentlig, sa Sundby i et intervju med TV 2 i høst.
Sundby har imidlertid uttalt at han har angret på det lange hemmeligholdet av saken.
– Det er selvfølgelig ingen samarbeidspartnere som ønsker at det skal være saker knyttet opp til brudd på dopingreglementet mens man er samarbeidspartner med et forbund, sier Bjervig, som påpeker at det er sponsorene de lever av og at de må oppføre seg redelig overfor dem hele veien.
Han viser til at han ikke jobbet med langrennsmarkedet i forbundet høsten 2015, men han er nå den som svarer på spørsmål om markedsarbeid og økonomi. Han hevder at de har hatt en bra dialog med sponsorene. Bjervig avviser at Wadas anke burde endret hemmeligholdet til skiledelsen.
– Det ville være helt feil av oss å spre dette ut i markedet. Det var taushetsbelagt så lenge Martin ville det, sier Bjervig.
– Synes dere det er greit overfor sponsorer som finansierer fremtiden?
– Vi kan ikke begynne å dømme personer før noen er dømt. Vi må respektere rettssikkerheten til de utøverne vi har. Når en sak kommer frem og det er brudd på reglement, så er vi villige til å ta konsekvensen om det er samarbeidspartnere som føler at dette er feil og velger å trekke seg. Det er vi helt åpne om, sier Bjervig, som viser til at alle sponsoravtaler har dopingklausuler.
Jacob Lund mener Skiforbundet har feilet, selv om ledelsen peker på hensynet til Sundby.
– Jeg ville som sponsor ha bedt om reforhandling da Sundby-saken ble kjent. For det er åpenbart at i denne fasen så har ledelsen visst mer om tematikken enn de fortalte til sponsorene. Det blir en veldig stor ubalanse her. Sponsorer som betaler millioner for en avtale vil, skal og må ha alle kortene på bordet. Sannheten bør være absolutt, sier Lund.
Fullfører i utgangspunktet avtale
Hovedsponsor Sparebank 1 sier at de i utgangspunktet vil fullføre avtalen ut neste sesong.
– Utfallet av granskningen var innenfor det vi satte som ytterpunkter. Det er dommen til Johaug også nå, sier Brodersen, som mener de er bedre fornøyd med posisjonen de har overfor Skiforbundet nå.
Han vet at en eventuell anke fra Fis eller Wada kan endre straffen og at det kan bety en ny vurdering av sponsoratet.
Administrerende direktør Kristin Røed Eriksen i Weber vil ikke kommentere saken. Hun sier de tar dialogen direkte med Skiforbundet.
Spar har en av Norgesgruppens flere sponsoravtaler med Skiforbundet og deres utøvere. Markedssjef Martin Munthe-Kaas skriver i en epost at de har hatt en konstruktiv dialog med Skiforbundet og per i dag ikke har noe usnakket med forbundet.
Aleris Helse er de eneste som har brutt sponsoravtalen med Skiforbundet på grunn av Sundby-dommen.
«Styret bør være informert»
Styret i Skiforbundet ble først informert om Sundby-saken noen timer før offentliggjøringen av saken. Da var det gått over en uke siden domsavsigelsen i Sundby-saken og det var også lagt et løp for hvordan saken skulle håndteres – ifølge Adresseavisen med råd fra kommunikasjonsselskapet First House. Skipresident Røste og langrennskomitéleder Skogstad, som begge visste om Sundby-saken, er en del av styret.
Næringslivsveteran Inge K. Hansen, som var styreleder for VM i skiskyting sist vinter, vil ikke gå inn på håndteringen i denne saken fra ledelsen i skiforbundet. Men generelt har den tidligere Aker Kværner- og Statoil-toppsjefen tydelige meninger om hva som er god ledelses- og styreskikk.
– Ting som er av stor betydning, bør styret være informert om. Jo mer alvorlig saken er, desto tidligere bør styret være involvert i saken. Med en gang alvorlighetsgraden øker eller det er snakk om spesielle saker, bør terskelen for å informere styret gå ned. For meg er styret et kollegium, og viktig informasjon bør hele styret kjenne til. Det skal ikke være to forskjellige leire. Det er veldig uheldig og det er krevende for å få til et godt samarbeid, sier Hansen, som blant annet har vært styreleder i Gjensidige.
Han mener doping burde være første punkt på ethvert styremøte i idretten, akkurat som sikkerhet bør være det innen olje, gass og samferdsel, fordi det er det er det eneste man ikke kan gå på akkord med.
Arne Selvik, styreekspert og rådgiver i Arne Selvik Consulting, støtter Lunds kritikk og mener en slik sak svekker tilliten hos støttespillerne som investerer penger.
– Jeg opplever at store bedrifter er veldig nøye med dette. Omdømmet skal bli styrket av sponsorratene. All form for dårlig styreskikk og dårlig ledelseskikk smitter over på sponsorer. Slik sett kan det bli direkte skadelig for å skaffe seg midler, sier Selvik.
DN kontaktet onsdag Stein Opsal for å få hans kommentar til Lunds utsagn om at det er et svik mot sponsorer å holde slike saker hemmelig, men fikk ikke svar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.