I årevis har skismurningsprodusenten Swix jaktet etter et alternativ til fluorbaserte glidprodukter. Fluor er nemlig både miljøskadelig og brytes sent ned i naturen, men alternativene har vært vanskelige å finne. En god glider må støte fra seg både fuktighet og smuss.

– Fluor er det eneste elementet i det periodiske systemet som er både hydrofobt og smussavstøtende, sier forskningssjef Christian Gløgård i Brav Norway, merkevarehuset som blant annet omfatter Swix.

Selskapets forskningsinnsats siden 2013 har resultert i noen fluorfrie produkter, men Gløgård ble aldri helt fornøyd. Nå har han slått seg sammen med skiprodusenten Madshus, den mekaniske bedriften IDT og NTNU for å utvikle nye sålematerialer, sålestruktur og skismurning som sammen skal være gode nok til å gi VM-gull på ski i 2022. Prisen er på 25 millioner kroner, hvorav det offentlige bidrar med ti millioner.

Nanoteknologi

Swix-Madshus-prosjektet er ett av åtte nanoteknologiprosjekter som nå får til sammen 55 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd. Nanoteknologi tar for seg ørsmå bestanddeler, og dreier seg gjerne om å oppnå nye og bedre materialegenskaper. Administrerende direktør John-Arve Røttingen i Forskningsrådet mener kvaliteten på næringslivets nanoteknologiarbeid blir stadig bedre, og noterer seg at søkerne gjerne samarbeider med universiteter og forskningsinstitutter.

– 55 millioner kroner er støttebeløpet totalt sett til de åtte bedriftene. Men bedriftene bidrar med mer enn tilsvarende, så den totale ressursbruken i disse forskningsprosjektene blir 126 millioner kroner, sier Røttingen.

Flere av prosjektene har som mål å redusere miljøbelastningen, noe han mener passer bra med Forskningsrådets overordnede mål. Ifølge Røttingen bruker Forskningsrådet nå stadig mer penger på å støtte innovasjon og bærekraft i privat næringsliv.

– Det henger også sammen med økte offentlige investeringer i forskning siden 2013, sier Røttingen, som har adskillige milliarder å ta av.

– 15 departementer investerer i forskning gjennom Forskningsrådet. Vi deler ut nærmere ti milliarder kroner i året, som utgjør 28 prosent av alle offentlig investeringer i forskning,

Struktursliper hjemme

Forskningssjef Gløgård i Brav Norway grubler videre om sålematerialer, sålestruktur og smurning. Han snakker om at dagens skisåler dekkes av et beskyttende lag som har en tendens til å bli slitt og forringet over tid, noe som også gjør at glidproduktene e fungerer dårligere. Spørsmålet nå er om en kan legge inn additiver i sålematerialet og komme frem til sålestrukturer som øker slitasjestyrken. Da vil også glidproduktene fungere bedre.

En del av ideen er også å utvikle en struktursliper til hjemmebruk. Det er her IDT på Toten kommer inn i bildet. I dag er slike strukturslipemaskiner digre og dyre.

Pengebruken kan lønne seg, tror Gløgård.

– Vi ønsker å være først ute og ta en jafs av totalmarkedet. Bare innen skismøring er totalmarkedet 600 millioner kroner på verdensbasis, sier han.

Han gir ros til Forskningsrådet for å prioritere matnyttig forskning.

– Vi merker en klar holdningsendring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Endelig er elbilen Audi E-tron kommet til Norge: Men hvor langt går den når det er minus ti, snø og slaps?
03:08 Min
Publisert: