Med en innbitt mine kommer 80 kilo fordelt på 184 centimeter hufsende oppover bakken. Pusten slår jevnt i det han forsvinner ut av grusveien over på en sti som leder opp et vesentlig brattere parti mellom granleggene.

Stortalentet Vebjørn Hegdal (18) legger ned 1000 timer trening i året, mer enn mange av seniorene på landslagsnivå, og 300-500 timer mer enn det Norges Skiforbund offisielt anbefaler for utøvere på hans alder. Larvik-gutten regnes som et av de største talentene i norsk langrenn, og han går sine egne veier.

Det er sjelden toppløpere med staver i hendene på disse traktene. Anette Bøe fra Larvik ble dronningen av ski-VM i Seefeld for snart 32 år siden. Siden har det vært stille.

– Det er tre sekunder forskjell på tidene på det meste, sier Hegdal, mens trener Lars Christian Aabol kjører skiløperen i bil ned til et nytt drag.

Pausen skal være kortest mulig.

Hegdal må tøye ut ryggmusklene mellom to drag. Jevnlig går han til naprapat for å behandle kroppen etter mye trening.
Hegdal må tøye ut ryggmusklene mellom to drag. Jevnlig går han til naprapat for å behandle kroppen etter mye trening. (Foto: Mikaela Berg)

– Jeg føler jeg lever på grensen hele tiden, men det er slik det skal være. Man må ligge på grensen. Det nytter ikke å gjøre noe halvveis, sier Hegdal.

Han har allerede markert seg i møte med garvede seniorer. Da han var 16 år, tok han en fjerdeplass under skielitens sesongavslutning i Skarverennet. Sist vinter staket han på blanke ski til 14. plass totalt i Birkebeinerrennet. Fortsatt har han to år igjen som juniorløper.

Ifølge trener Aabol ser utviklingen «utrolig bra ut», men han er klar over at oppskriften vekker oppsikt.

– Det er ekstremt mye skepsis. Det som er faren, er når folk hører om treningsmengdene og skal trene så ekstremt mye som han gjør. Men det folk ikke vet, er at han har økt gradvis og har holdt på med dette i mange år, sier Aabol.

Han er skitrener på Sandefjord videregående skole og trener for Skiforbundets regionlag i Oslofjord-området.

Seriøs plan i flere år

Hegdal er nå tre og et halvt år inn i en plan som ble lagt da han var 15. Den innebar en forventning om at fremtidens elite i langrenn kommer til å trene mye mer enn tidligere. Dosene ble lagt deretter, og økt til et uvanlig høyt nivå målt mot nesten alle før ham.

Nå har Hegdal bygd seg opp til å trene 1000 timer i året ved siden av skolegangen på idrettslinjen ved Sandefjord videregående skole. Det er et timetall få på seniorlandslaget matcher. Norges mestvinnende skiløper de siste ti årene, Petter Northug, er av de som har ligget opp mot 850-900 timer.

– Man kan ikke gå rett på de dosene der. Vi har tatt stegene. Da vi så det gikk bra i starten, økte vi mer da enn vi har gjort de siste årene. Jeg føler det er positivt for min del, sier Hegdal.

To økter om dagen er blitt normalen. Ofte kan førsteøkten foregå på rulleski mellom Larvik og skolen i Sandefjord, før han fortsetter å trene med de andre skiløperne på idrettslinjen. Satsingen, som også har inneholdt flere høydeopphold i Mellom-Europa de siste årene, er ikke den vanlige norske ski­skolen.

– Det er mye jantelov i skimiljøet. Det er mange som mener mye. Men det er det bare å se bort fra og tenke på det man selv skal gjøre. Det er vel ikke så mye jeg blir fortalt direkte. Men det er nok litt baksnakking om at det er helt feil, at det er helt på trynet og at dere er «stein gærne». Men det er ikke noe å bry seg om, sier Hegdal.

Satser for å bli best

Treneren peker på at trenings­dosene i langrenn har ligget et stykke bak idretter som svømming, roing og padling. Men nå trenes det generelt mer fra tidlig alder, etter at Martin Johnsrud Sundby begynte å trene over 1100 timer i året for flere år siden.

– Hvis man aldri prøver noe nytt, men heller gjør det som andre har gjort, så blir man i beste fall like god. Vi holder ikke på med dette for å bli like god. Vi holder på for å bli best. Da må man tørre å ta sjansen. Det kan hende dette ikke er veien å gå, men vi prøver. Han har tålt det bra så langt, sier Aabol.

Hegdal har vært en til tider suveren ener i juniorklassen. Ifølge Aabol finnes det utøvere som har et like stort talent som Larvik-gutten, men han mener få klarer å kopiere evnen til å jobbe så seriøst og treningsintelligent. Han sier det kun har vært snakk om å holde igjen utøverens iver og kapasitet.

Med store doser, må treningen skille seg fra den gang forgjengerne løp til de omtrent spydde under mange tøffe økter. Den verste intensiteten dempes.

– Når jeg tåler de mengdene som vi mener må til for å hevde seg i verdenstoppen om noen år, kan jeg begynne å øke intensiteten på øktene. Intensiv trening må til, men jeg tror det er lurt å vente med det litt til. Selv om jeg kanskje kunne gått fortere som junior ved å trene på en annen måte, så vil jeg tjene på dette som senior, sier Hegdal.

Lars Christian Aabol har vært trener for Vebjørn Hegdal i flere år. Sammen kjører de et opplegg som går utover normalen i Ski-Norge.
Lars Christian Aabol har vært trener for Vebjørn Hegdal i flere år. Sammen kjører de et opplegg som går utover normalen i Ski-Norge. (Foto: Mikaela Berg)

Junioreliten trener mer

Det er ikke første gang det er varslet en ny tid i norsk langrenn. Tidlig på 1970-tallet gikk Oddvar Brå og Ivar Formo i front for den første generasjonen som ikke lenger jobbet i skogen. De gjorde rent bord i juniorklassene og gikk rett til topps som seniorer.

– Jeg vet ikke om vi trente så mye mer enn de andre. Men vi vant stort sett alt, og da oppstår det rykter som ikke alltid stemmer, sier Brå nå, fire tiår senere.

Han understreker at det er mange måter å fylle trenings­timene på. Utover på 1970-tallet trente Brå mye og lå på mengder godt over flere av dagens landslagsløpere.

I dag trenes det mye på rulleski og utøverne kan variere treningen mer, noe som gir rom for økte mengder. For Brås del gikk det mest i løping utenom sesongen. Brå påpeker at det er mange måter å fylle opp timer og at for eksempel sykling gir mange timer i treningsdagboka.

Juniorlandslagstrener Geir Endre Rogn sier at skiforbundets utviklingstrapp, som er en treningsveileder, blir utfordret kraftig av landets beste juniorer. Skiforbundet har i utgangspunktet rådet juniorer i eldste klasse til å trene mellom 500 og 700 timer i året.

– Det trenes jevnt over mye og mer enn det som har vært normen før, og i overkant av utviklingstrappen, sier Rogn.

Hegdal er en del av det som regnes som en ekstremt sterk årgang i norsk langrenn. Og treningsdosene er store.

– Det er interessant å se hva de gjør for å tåle den mengden de legger ned. De har hatt god fremgang gjennom hele junioralderen med høy mengde. Så det må gjøres en del fornuftig. Trener man mye og ikke blir bedre, må man virkelig gå i seg selv, sier Rogn.

Han syns samtidig det er viktig å lytte til innspill fra blant annet Frode Estil som er kritisk til de økte mengdene blant juniorer.

Rogn peker på at selv om Hegdal er kommet langt i forhold til alderen, har han fortsatt mye å gå på.

Staketrening er blitt en større del av treningen for norske juniorer der de i toppen av klassen sverger til ski uten festesmurning. Skikroppen blant yngre er forandret.
Staketrening er blitt en større del av treningen for norske juniorer der de i toppen av klassen sverger til ski uten festesmurning. Skikroppen blant yngre er forandret. (Foto: Mikaela Berg)

Betenkt over utviklingen

Den tidligere OL- og VM-vinneren Frode Estil, som nå er avdelingsleder på idrettsfag ved Meråker videregående skole, ser på Hegdal som en meget spennende løper. Samtidig gjør den generelle utviklingen i yngre klasser ham betenkt.

– Vi er nok den skolen som har holdt mest igjen og kjørt mest konservativt. Vi ser at vi ikke akkurat dominerer på listene på juniornivå nå. Det er gjerne en viss sammenheng mellom treningsmengde og hva som presteres. Forsering av utviklingstrappen kan gi resultater på kort sikt, sier Estil som selv førte 500 treningstimer i eldre junior da han var elev ved skolen.

Han mener det er fullt mulig å gjøre en svært god treningsjobb med 500 timer, men at utøveren da virkelig må være «tilstede» på øktene.

Estil poengterer at det er forskjell på hva utøvere tåler i ung alder og at det er store individuelle forskjeller på hva som er riktig oppskrift. Han opplever nå at elever hos dem gjerne vil ligge på høyere treningsdoser.

– Mest bekymret er jeg dersom utøvere trener seg selv i senk og får forkortet karrieren av en smell, eller at man blir lei før man er ferdig utvokst, sier Estil. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.