Torsdag sitter KS og lærerne igjen ved forhandlingsbordet. Målet er å finne en løsning på konflikten før de fleste elever starter på skolen mandag, slik at man unngår en storstreik. Arbeidstidsavtalen er det store tema og det er hovedsakelig den partene nå diskuterer hvordan de skal løse.
- Det realistiske nå er at de kommer frem til en avtale som nesten er en videreføring av dagens arbeidstidsavtale, Bård Jordfald, forsker ved samfunnsforskningsinstituttet Fafo.
Han har forsket på lærernes arbeidstid og forhandlinger i mange år. Han mener partene nå sitter i ekstremt vanskelige forhandlinger, men er ikke i tvil om hvem som har vunnet opinionskampen sålangt i årets oppgjør.
- Det mest realistiske er nok at de kommer frem til en avtale som nært opp til dagens arbeidstidsavtale. Man kan få til en løsning lignende Oslo, med prøveprosjekter, men mer enn det tror jeg er det er vanskelig for Utdanningsforbundet å akseptere, sier Jordfald.
Les også: Ber KS stå imot kritikken
Likevel mener han ledelsen i Utdanningsforbundet har en utrolig vanskelig jobb foran seg, fordi medlemmene har store forventninger. I tillegg ga de sitt eget styre en på nesen i uravstemningen.
- Utdanningsforbundet har ikke mye forhandlingsrom med den uravstemningen i ryggen. De kan neppe komme tilbake og anbefale noe som ligger langt unna den arbeidstidsavtalen man har i dag.
Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied sa det vil bli ny uravstemning for deres medlemmer når de kommer frem til en ny avtale med KS.
- Utdanningsforbundets ledelse har nesten ikke noe valg, de må ha en ny avstemning. Om de ikke får bevist at de har støtte for en ny enighet, så ville dette ligge å ulme under overflaten, sier Jordfald.
Les også: Lærerne og KS går nye runder hos Riksmekleren
Tusenkronersspørsmålet
Lærerne har siden uravstemningen i Utdanningsforbundet 23. juni frontet mangel på tillit mellom arbeidsgiver KS og lærerne som hovedproblemet. Lærere landet over forventer nå å få en avtale som skal signalisere tillit. Det mener Jordfald er ekstremt vanskelig å få til.
- Tillit er noe med at det tar lang tid å bygge opp og kort tid å bryte ned. Det handler om å stole på hverandre og være enige om hvilken vei man skal gå.
Propagandakrigen
At opinionen er viktig mener Jordfald er selve nøkkelen til å forstå konflikter som denne. Å motarbeide motparten mener han begge sider i arbeidskonflikter alltid gjør, også i denne konflikten.
- En arbeidskonflikt er en av de få stede i norsk samfunnsliv, hvor man innenfor gitte spilleregler, kan gå inn for å skade motparten. Som en del av en dette er også propagandakrigen. Det er derfor organisasjonene har så store kommunikasjonsavdelinger, eller propagandamaskiner som det kan kalles. De skal få fram akkurat deres synspunkter, sier Jordfald.
Lærerne og særlig Utdanningsforbundet mener han er den av partene som har kommet best ut hittil.
- Det ser ut til at Utdanningsforbundet har lyktes med en politisk knipetangsmanøver. Både gjennom å legge press nedenfra hvor sentrale kommunepolitikere sier seg uenig i KS sin posisjon og ikke minst ovenfra, sier Jordfald.
Ministeren tok stilling
Han tror lærerne også har fordel av det er Høyre som har kunnskapsministeren, fordi Høyre har markert seg som et skoleparti
- For Høyre, som er et av de store skolepartiene, er det klart at de er lite tjent med en storkonflikt i skolen når de sitter i regjering.
Han mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gått mye lenger inn i denne konflikten enn det som er vanlig.
- Det er svært sjelden du ser statsråder offentlig tar stilling i en arbeidskonflikt, som det Rød Isaksen har gjort. Vanligvis sier politikere, i posisjon, at dette må partene finne ut av selv. Isaksen har vært ganske klar i sine utspill på at KS må ta høyde for neiet fra Utdanningsforbundets medlemmer.
Les også: Hvem skal styre skolene?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.