Bruker Mount Everest til lederutvikling

Verdens høyeste fjell har siden 90-tallet vært arena for kommersiell virksomhet og guidede turer. Men Himalaya brukes også når flere selskaper og utdanningsinstitusjoner selger inn lederutviklingsprogrammer.

Det spenner fra å inkludere reelle ekspedisjonslignende turer til foten av Mount Everest eller klatring av andre fjell i fjellkjeden, til oppgaveløsning der utgangspunktet er tragedien på Everest i 1996. Det året omkom åtte personer i en storm høyt oppe på fjellet. Bak står gjerne personer som selv har klatret 8000-meterne i Himalaya og som mener næringslivet kan lære av deres erfaringer når det gjelder teambuilding og ledelse.

Blant annet har Wharton School ved Universitetet i Pennsylvania i USA laget et lederutviklingsprogram som gjennom en tiårsperiode har tatt med 3000 studenter eller personer midt i jobbkarrieren på turer verden rundt. Dette har også inkludert lederutvikling inn til foten av Mount Everest. Flere selskaper tilbyr lignende programmer.

Ser lite overføringsverdi

Advokaten Trond Eilertsen (60) fullførte for tre år siden bestigningen av de såkalte «seven summits», de høyeste fjellene på hvert kontinent, da han klatret Mount Everest.

Han tror overføringsverdien av hans turer i ekstreme omgivelser til enten det å være styreleder i Wikborg Rein eller leder for firmaets avdeling for energi, naturressurser, shipping og offshore, ikke er stor.

– Jeg tror ikke firmaet har vokst noe på at jeg har vært på Everest. Noen syns det kanskje er kult at jeg har vært på Seven Summits, men jeg tror ikke det har hatt noe forretningsmessig å si for firmaet. For egen del har jeg, gjennom å sette meg tydelige mål, lært mye om meg selv. Men at det gjør deg til en bedre leder for bedriften er å dra det langt, sier Eilertsen.

Han mener fjellklatring skiller seg fra Grønland-turen han gjorde rundt årtusenskiftet. Den turen var et langt større lagarbeid over tid.

– Der trakk man en tyngre pulk hvis andre var slitne og måtte kanskje akseptere at man noen dager måtte gå kortere enn tenkt. Der er gjerne den som trekker den letteste pulken mest sliten, og den som er i bedre fysisk og psykisk form drar bokstavelig talt mer av lasset.

Eilertsen mener at det å gå foran som et godt eksempel i slike situasjoner kan handle om litt av det samme for en leder.

På Everest dreide det seg mye mer om å klare seg selv på vei opp fjellet.

Langtidsplan i Nepal

Svenske Fredrik Sträng jobber nå mot næringslivet basert på egne erfaringer fra hans ekspedisjoner i Himalaya. Han mener overføringsverdien fra utfordringer i naturen er helt klar. Per i dag tilbyr han foredrag, coaching og turvirksomhet til blant annet Sveriges høyeste fjellområde, for ledere og bedrifter.

– Når individer og grupper havner i situasjoner de ikke er vant med så tvinges de til å løse virkelige problemer. Med begrenset kunnskap og erfaring må de likevel lage en plan, ta beslutninger og skride til verket – som ikke er så fremmed i en verden i stadig større endring, sier Sträng. Svensken har 12 ekspedisjoner til Himalayas 8000-meters topper bak seg.

Han har også startet Everest Challenge – en hinderbane vinterstid som etterligner forholdene på Mount Everest.

– Jeg har bare møtt mennesker som forstår at Mount Everest er metaforen for drømmer og ambisjoner. Slik er likhetene mellom det å nå målsettinger, innen idrett eller forretningsliv, slående med Mount Everest, sier Sträng.

Han mener at Mount Everest Basecamp ikke er egnet som arena for lederutvikling, på grunn av kostnaden økonomisk og tidsmessig. Men hans langsiktige plan er å kunne åpne et senter i Nepal som kan tilby privatpersoner og bedrifter et opplegg i andre områder.

«Jo mer jordnært, jo bedre»

Flere har fått stor oppmerksomhet for sin virksomhet. Den tidligere Goldman Sachs-ansatte Alison Levine skrev en såkalt New York Times «bestselger» basert på hennes ekspedisjoner, til blant annet Mount Everest, der hun forsøkte å overføre læringen derfra til det hun kaller et ekstremt klima i dagens forretningsliv.

Men BI-professor Johan Olaisen, som har forsket på lederskap gjennom 30 år avviser dokumentert effekt.

– At det har overføring til arbeidsliv med tanke på konkret verdiskaping i bedriften, det å finne bedre løsninger, bedre resultatet og få høyere produktivitet er det ingen som har dokumentert, sier Olaisen. Professoren poengterer at det er vanskeligere å fastslå personlig gevinst for den enkelte.

– Jo mer jordnære kurs er, jo bedre. Det må samsvare med bedriftens nåværende og fremtidige utfordringer, sier Olaisen som poengterer at kurs som tar utgangspunkt i dette kan ha virkning.

– De som tilbyr dette poengterer at de skreddersyr opplegg?

– Jeg har aldri møtt noen som ikke skreddersyr, sier Olaisen.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv: