Normalt er det den som er i akutt pengetrøbbel som kommer krypende på knærne og ber om lån. I historien om Irlands syke banker og EU er det omvendt. EU trygler, ber og truer et heller uvillig Dublin om å forsyne seg av EUs stabilitetsfond som ble opprettet som følge av den greske gjeldskrisen.

Utlånsiveren i de øvrige landene i EU er ikke oppsiktsvekkende. De er - med god grunn - livredde for at frykten som har sendt rentene på irsk og portugisisk statsgjeld i været skal spre seg til større land som Spania eller Italia.

På den annen side er det lett å forstå at den irske statsministeren Brian Cowen ikke sprudler av glede over å måtte stille seg opp i den samme økonomiske skammekroken som Hellas.

Irene har tross alt husholdert på en ganske annen måte enn de ustyrlige grekerne, og har de siste to årene foretatt dype kutt i offentlige budsjetter. I motsetning til hva som var tilfelle med Hellas har Irland ikke noe akutt lånebehov, men kan vente til midten av neste år med nye låneopptak.

Dublin har egentlig bare gjort én blunder, men den var til gjengjeld monumental: I september 2008 garanterte regjeringen for tilnærmet all gjeld i den irske banksektoren. Til tross for at regjeringen siden har spyttet inn flere titall milliarder pund i bankene, er de fortsatt i en sørgelig forfatning. Velstående kunder har forlengst satt kursen for utgangsdøren, og store lån fra Den europeiske sentralbanken (ESB) er det eneste som nå holder dem flytende.

Saken ser ut til å ende med at statsminister Cowen gir etter. Igår ettermiddag rapporterte nyhetsbyrået Bloomberg at den irske regjeringen var i samtaler med representanter fra EUs stabilitetsfond og Det internasjonale pengefondet om en redningspakke.

Pengene vil imidlertid langt på vei være bortkastet dersom de bare brukes til å holde den syke banksektoren i live enda noen kvartaler, hvilket ser ut til å være planen i EU og ESB. Et bedre alternativ må være å bruke dem til en restrukturering av bankene, fortrinnsvis på en slik måte at eierne og långivere må ta noe av støyten.

Regningen for bankenes synder, i Irland og andre steder, hører ikke hjemme hos skattebetalerne. Den hører hjemme hos dem som lånte bankene penger og ikke fulgte med da de satte dem over styr.

Les også: - Irland må bestemme seg raskt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.