Lørdag anbefalte vi våre lesere å delta i stortingsvalget. Vi mener landet er best tjent med en ny regjering. Vi mener en stemme på Høyre er den sikreste veien til en slik ikke-sosialistisk regjering.

Men det holdes også et annet valg i dag. Alle medlemmer av statskirken over 15 år kan stemme på kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd. For første gang avholdes kirkevalg parallelt med stortingsvalget. Her er det vanskeligere å gi noen anbefaling, ganske enkelt fordi det ikke er stort å velge mellom. Dette gjør «valget» til en tilnærmet parodi.

I 1276 av 1284 menigheter - 99,4 prosent - har velgerne kun én liste å velge mellom. Man kan, sant nok, i de fleste menigheter velge mellom ulike kandidater til samme listen, men mange steder foreligger heller ikke denne muligheten.

Gjennom valgene til bispedømmerådene utpeker velgerne også bare et mindretall av delegatene til Kirkens besluttende organ, Kirkemøtet.

Professor Frank Aarebrot har sammenlignet kirkevalget med valgene under kommunistregimet i DDR. En bedre sammenligning er folkeavstemninger som autoritære statsledere i den tredje verden avholder for å legitimere sitt eget styre.

Dagens kirkevalg blir avholdt som resultat av et kompromiss i Stortinget i 2008. Politikerne lot sjansen gå fra seg til å avvikle statskirken. Dette er en ordning som ikke hører hjemme i et moderne flerkulturelt demokrati. Det er heller ikke noen ordning som ser ut til å gavne kirken selv. Den norske kirke ligger nær bunnen for deltagelse på gudstjenester innen den vestlige kristenhet. År for år går færre nordmenn til kirke. Vi opprettholder et statlig religionsvesen, som borgerne bruker som et eventbyrå for dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse - og barnegudstjeneste på julaften.

Den norske kirkes makthavere vil ha i pose og sekk. De ønsker indre selvstyre, uten departemental innblanding, men samtidig offentlig finansiering og opprettholdelse av tradisjonelle privilegier.

De har fått det omtrent som de ønsket, skjønt med en betingelse. Skal Kirken få selvstyre må den vise at det «kirkelige demokrati» omfatter flere enn de rundt fire prosent av kirkemedlemmene som de siste rundene har deltatt i menighetsrådsvalgene. Derfor gjennomføres dagens øvelse, med et budsjett på nær 60 millioner kroner. Det finnes ingen god grunn til å gi en dårlig ordning denne legitimiteten.

Dermed: Bruk for all del stemmeretten i stortingsvalget og sørg for at landet får en ny regjering (hvor det parlamentariske grunnlaget nødvendigvis må inkludere KrF. Vi ser ironien). Kirkevalgene har vi langt større problemer med å ta alvorlig. Gitt at en forholdsvis høy deltagelse i disse valgene skal legitimere en dårlig ordning, vil det være fornuftig politisk handling å la være å stemme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.