Avisen The Independent bragte for noen år siden en lederartikkel der det ble gjort klart at folk med en akademisk grad i «media studies» aldri ville få jobb i redaksjonen. De kunne spare seg å sende søknad. Den såre undertonen tydet på at den britiske kvalitets-avisen hadde foretatt noen spektakulære feilansettelser.
Leser man lederen i siste nummer av Norsk medie-tidsskrift - og intervjuet med tidsskriftets redaktør Lars Nyre i Dagens Næringsliv igår - kan man tro at det likevel er noe galt med medieforskningen, i det minste med enkelte medieforskere.
Redaktør Nyre mener at forskere ikke bør snakke med journalister, de har nemlig et overfladisk forhold til kildene. Det er lite å hente på å være med på denne typen forskningsformidling, mener han. Bare spør Jørgen Lorentzen.
Nyre er ikke alene. Bare 16 prosent av norske akademisk ansatte er engasjert i formidling av forskningen sin. Nesten alle norske journalister som har forsøkt å få forskere i tale har opplevd fenomenet. Frykten for å si noe til andre enn akademiske brødre og søstre er utbredt. Resultatet blir overeksponering av de få akademikerne som likevel tør.
Nyre tar feil. Forskning (!) viser at folk flest får kunnskap om forskningsresultater gjennom mediene. Det er forskernes oppgave å formidle, det er derfor vi andre betaler lønnen deres. Oppdraget er gitt av Norsk Forskningsråd. Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo har satt forskningsformidling høyt på agendaen.
Norske journalister er bedre utdannet enn noen gang før. De fleste nyutdannede journalister har grunnleggende kunnskaper om vitenskapelig metode. Selvsagt forenkler de, det er jobben deres. Men det er få forskningsresultater som ikke kan formidles i begripelig språk.
Bedre utdannede journalister har oppdaget at arrogant akademisk skråsikkerhet ofte fordamper hvis man stiller de riktige, kritiske spørsmålene. Forskning er også politisk. Det er medienes oppdrag å vise frem slik politisk maktutøvelse og slike konflikter. Det er ikke forskernes oppgave å tilsløre og unnvike, selv om møtet med mediene kan være ubehagelig. Spør Harald Eia.
Forskere kan så gjerne svare at man ikke vet, at teorier er usikre, eller at svarene må søkes innen andre fagfelt. Dette er akademiske dyder.
Det finnes dårlige journalister og det finnes dårlige forskere. Det som er klart tenkt, blir som regel også klart formulert. Verre er det ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.