Danmark var det første land i verden som legaliserte pornografi. Sverige var det andre. I Norge gikk det så 34 år før Høyesterett - ikke politikerne - gjorde det tillatt å vise bilder av «normal» seksuell aktivitet, gjennom en dom i 2005. Talløse undersøkelser, debatter og interpellasjoner hadde i mellomtiden vist at det norske forbudet var meningsløst. Pornografi var tilgjengelig for enhver som var interessert. For de folkevalgte var likevel prinsippet viktigere enn virkeligheten.
Debatten om politisk reklame på tv har klare paralleller til porno-fjolleriet, noe som for øyeblikket gjør livet vanskelig for Medietilsynet.
Tilsynsdirektør Tom Thoresen har sendt brev til Kulturdepartementet og bedt om få vite hva som egentlig er forbudt. Bakteppet er dommer i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, som har vurdert forbudsregimer mot ytringsfriheten og fastslått at man ikke kan forby hva som helst. Medietilsynet finner det klart at politisk reklame i valgkamper er forbudt. Det er til gjengjeld uklart hvor grensen går når det gjelder andre politiske meningsytringer - som propagandareklame mot kraftlinjer i Hardanger - og muligens den pågående «Ja til radio»-kampanjen i regi av NRK og diverse kommersielle aktører. Thoresen ber om en avkl#229.
Frustrasjonen er forståelig, men likevel en avsporing. Absurditeten er at reklameforbudet er i full gang med å oppheve seg selv gjennom sammensmeltingen av ulike medier. Selv ikke de mest sensurglade rødgrønne politikerne har illusjoner om å forby politisk reklame på nettet. Dette er ikke fremtid, det er nå. Ifølge en undersøkelse fra Synovate ser 2,1 millioner nordmenn på nett-tv månedlig eller oftere. Ungdom mellom 15 og 24 er de hyppigste brukerne: Én av fire ser tv på pc-en daglig. Utviklingen vil, nødvendigvis, skyte fart mot full og snarlig konvergens.
Men de rødgrønne stikker fingrene i ørene, lukker øynene og håper kanskje at den teknologiske utviklingen på mirakuløst vis skal stanse.
I Sverige har den rødgrønne alliansen snudd og produserer tv-reklame før riksdagsvalget i september. Sosialdemokratene har bestilt en film på egenhånd. «Det gjelder å gripe muligheten», sier partisekretær Ibrahim Baylan.
Muligheten for at kulturminister Anniken Huitfeldt tar til vettet er likevel mikroskopisk, så vi får lene oss tilbake og vente på at hun blir innhentet av virkeligheten. Det tar neppe 34 år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.