Samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem, la FNs klimapanel frem en ny rapport som viser hvilken enorm innsats som kreves hvis verden skal holde klimamålene i Parisavtalen. Norge er blant landene som gjør mest. Men også Norge må gjøre mer.

I ni lederartikler har Dagens Næringsliv pekt på klimatiltak som Stortinget bør vedta nå og som bør inn i statsbudsjettet for 2019. Det tiende tiltaket kan ikke vedtas før jul. Det er likevel så sentralt for norsk klimapolitikk at det er umulig å la ligge.

Det tiende tiltaket kan ikke vedtas før jul. Det er likevel så sentralt for norsk klimapolitikk at det er umulig å la ligge.

Uten internasjonalt samarbeid vil verden mislykkes med å stanse klimaendringene. Norge spiller en aktiv rolle i forhandlingene i FN-regi knyttet til oppfølgingen av Parisavtalen. I den praktiske oppfølgingen er det viktigste samarbeidet med EU – våre naboer og viktigste handelspartnere.

Norsk klimapolitikk er nært koblet til EUs. Fra 2008 har Norge vært en del av EUs system med klimakvoter. Utslipp fra industri og norsk oljevirksomhet er med. Totalt er omtrent halvparten av norske utslipp med i kvotesystemet. Klimakvotene er et av de viktigste virkemidlene i norsk klimapolitikk. Men norske politikere har marginal innflytelse over hvor effektivt systemet er. I flere år har et overskudd av kvoter i markedet gitt lave priser. EU-landene har nå heldigvis lyktes med å vedta tiltak som vil redusere overskuddet. Effekten er at prisen på klimakvoter er økt fra fem euro per tonn til rundt 20 på under et år.

I jobben med å få kvotene til å virke bedre spilte Sverige en viktig rolle. Norge sto på sidelinjen.

Stortinget har også vedtatt å koble resten av norsk klimapolitikk til EUs. Målet er en avtale i høst. Det vil gi det strammeste regimet for norsk klimapolitikk noensinne med klare krav om gradvis nedtrapping av utslipp fra blant annet landbruk, transport og avfall frem til 2030. Overskridelser kan gi straff fra Brussel. Også det er et system Norge bare kobler seg til, ikke deltar i utformingen av.

Norge må gjøre mye selv. Men rammene og noen av de viktigste virkemidlene bestemmes av EU. Dette klimafellesskapet gir fleksibilitet, det gir bedrifter like vilkår, og det gir mulighet til å ta større løft. Det er klokt og riktig av Norge å være med på den europeiske klimadugnaden. Norge burde også være med på utformingen av den.

Norge bør bli medlem av EU.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28
Publisert: