DN mener: Ja, det trengs mer kommunereform

Antall kommuner er på vei ned. Og det er i et større omfang enn på flere tiår. Men hvis noen trodde kommunereformen var over eller i mål, tar de grundig feil. «Noen» heter Trygve Slagsvold Vedum.

Kommunereformen i forrige stortingsperiode førte til at antall kommuner reduseres fra 428 til 356 fra 2020. Det er ikke så verst. Men det er fortsatt for mange små kommuner. Selv etter den første runden vil mer enn 120 kommuner ha under 3000 innbyggere. Nesten halvparten av kommunene vil ha mindre enn 5000 innbyggere. Det er dessuten fortsatt behov for bedre løsninger i noen av vekstområdene i landet.

Kommunalminister Monica Mæland fortalte sist uke at regjeringen derfor vil videreføre økonomiske støtteordninger til kommuner som vil slå seg sammen. Det er bra. Den første fasen av kommunereformen har utløst en prosess også i mange av de kommunene som ikke ble med den gang. Flere av fylkesmennene påpeker i sine årsrapporter for 2017, ifølge Aftenposten, behovet for større kommuner. Blant dem er Sigbjørn Johnsen i Hedmark, som ikke kan sies å ha bidratt stort i forrige omgang, men nå mener antall kommuner i fylket bør halveres.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer – som vanlig – sterkt. Han snakker – som vanlig – om at regjeringen vil «tvinge» folk og lokalpolitikere. Det er ikke hva regjeringen legger opp til. Overraskelsen burde dessuten ikke være så stor for Vedum. Det er et bredt flertall på Stortinget som mener det bør bli færre kommuner.

Vippepartiet Kristelig Folkeparti skriver i sitt program at det er «behov for å gjøre endringer i den norske kommunestrukturen». Arbeiderpartiet skriver at partiet ønsker å «stimulere til flere kommunesammenslåinger».