DN har i en rekke reportasjer satt søkelys på Skattefunn – en ordning der bedrifter gjennom å levere en søknad om investeringer i forskning og utvikling, kan få innvilget skattefritak.

Nå viser det seg at en god del av pengene som er utdelt, egentlig ikke skulle blitt det. En lite kjent EØS-regel som forbyr statsstøtte til selskaper med svekket økonomi, innebærer trolig at tusenvis av bedrifter gjennom årene har fått støtte de ikke er berettiget til.

Dette er naturligvis en pinlig flause for departementet. Formålet bak EØS-regelen er grei nok. Bedrifter som sliter bør ikke få hjelp fra staten til å holde seg flytende. Slik hjelp kan være et hinder før nødvendig omstilling, noe som er stikk i strid med intensjonen med Skattefunn.

Foreløpig har departementet ikke gitt noen beskjed til Skatteetaten om å endre praksis. Men eksperter på statsstøtte DN har snakket med mener finansminister Siv Jensen er på tynn is. Myndighetene må for det første legge om praksis slik at den er i tråd med EØS-regelverket. For det andre må bedriftene som har fått støtte på rettmessig grunnlag, betale pengene tilbake, fremholdes det.

Mens det første bør være relativt uproblematisk, vil det andre åpenbart ikke være det. Spesielt for små bedrifter som fortsatt er i en utviklingsfase, vil et slikt krav kunne bli skjebnesvangert. Man kan innvende at det er bedriftenes ansvar å sette seg inn i regelverket, men når Skatteetaten i årevis har godtatt en feilaktig praksis, er det vanskelig å rette pekefingeren mot dem.

Det har sjelden vært stor appetitt på å utfordre EØS-avtalen i Norge. Av frykt for å rokke ved en avtale som er svært viktig for norsk næringsliv, holder man seg som regel innenfor EØS-reglene med god margin.

I dette tilfellet bør imidlertid finansminister Siv Jensen se om hun kan finne et smutthull.

Næringslivet bør ikke få svi for myndighetenes skattetabbe. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.