– Det er ti år siden du overtok som toppsjef i familiebedriften din far var med på å etablere. Det ene selskapet i bedriften gikk raskt konkurs, det andre har i dag 30 ansatte. Høres ut som du fikk en tøff start?
– Ja, absolutt! Jeg var fersk toppsjef og konsernsjef for tre selskaper en periode, samtidig som jeg var småbarnsmor og gravid. Men det er ikke slik at man arver en lederstilling, jeg hadde kvalifisert meg for den. Samtidig lå det nok litt i kortene at det ville komme et generasjonsskifte, og det kjentes trygt at jeg nærmest var vokst opp i bedriften og kjente folkene. Men jeg var veldig klar da jeg overtok, og sa jeg ville ha sjefsjobben.
– Du var bare 28 år og sa det var på tide at du ble toppsjef?
– Ja, jeg var veldig ambisiøs og mente jeg kunne gå inn og gjøre en god jobb som leder. Jeg var kanskje litt naiv for det er jo alltid enklere å stå utenfor å tro man har løsningene, og langt vanskeligere når man plutselig sitter med ansvaret. Men jeg liker å være sjef, og det at jeg fikk med en tung ryggsekk har gitt meg muskler og verdifull erfaring.
– Hvordan har du utviklet deg som leder disse årene?
– Jeg har fått større trygghet, kanskje spesielt rundt det å være kvinnelig leder. Min far sa alltid; Anita, bare ta på deg en mørk dress, så blir du respektert. Det var ment godt, men jo tryggere jeg er blitt i rollen, jo mer har jeg våget å bruke mine kvinnelige styrker og egenskaper. Jeg har sett meg lei på at kvinner som blir toppledere skal være «menn» i sin lederstil, og tror kvinnelige lederegenskapene vil bli enda viktigere fremover. Mange bedrifter har vært ledet nærmest som maskiner, men det nytter ikke lenger. Man må inspirere slik at folk synes det er meningsfylt å jobbe sammen mot et felles mål. Her har kvinner en styrke – både ved intuisjon og ved å lede på mer menneskelig vis.
– Du leder en typisk mannsdominert ingeniørbedrift som skal dekke fremtidens teknologiske behov, hvordan går du frem?
– Vi leverer skreddersydde teknologiske løsninger og må alltid være noen skritt foran. Derfor jobber vi tett med leverandører og kunder, tar raskt i bruk ny teknologi og flytter oss fremover. Det er ikke alltid den retteste veien mot målet, for den veien kjenner vi jo ikke, men vi er i konstant bevegelse for hele tiden å utvikle oss. Det nyeste prosjektet nå er å bygge en helautomatisk produksjonslinje for batteriproduksjon for Siemens i Trondheim.
– Mannen din er utviklingssjef i samme selskap som du leder, dere har to små barn og du er i tillegg barnebokforfatter. Det høres ut som 24 timer i døgnet er lite?
– Det handler om prioritering og om å gi litt slipp og erkjenne at man ikke kan få til alt. Det er langt fra støvfritt hos oss, jeg sørger i stedet for å få trent mens jeg likevel kjører barna på trening. Men det med bøkene er ren terapi. Den ene boken «Lukas – hesten som ville være en enhjørning» handler om magien i å tørre å være seg selv. Være unik og ekte, det er nok det jeg også forsøker å være som leder.(Vilkår)
