– Du er en av de mektigste kvinnene i helsesektoren i landet, og etter å ha ledet Folkehelseinstituttet i seks år, har du takket ja til enda en seksårsperiode. Hva er det viktigste du skal få til?

– Jeg har tre mål jeg viderefører fra forrige periode. Det ene er å styrke kunnskapsgrunnlaget til folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenesten og få kunnskapen ut til de som bruker den. For å få det til trenger vi gode helsedata, med helseregistre av høy kvalitet, og gode helseundersøkelser som mor og barn-undersøkelsen. Det andre er å videreutvikle beredskapen mot smittsomme sykdommer og miljøhendelser som kan true helsen. Pandemiberedskapen er avgjørende. Vi vet at en influensapandemi vil komme igjen, men vi vet ikke når. Hver uke får jeg rapporter om utbrudd som er løst opp i eller som må følges med på fordi de kan være en trussel mot Norge. Det tredje er å sørge for et godt og konkurransedyktig Folkehelseinstitutt.

– Er det slik at ansvaret av og til tynger?

– Jeg vil heller si det preger meg. Etter å ha vært leder noen år, har jeg fått trening i å ha ansvaret. Jeg ligger ikke mye våken om natten og uroer meg. Men da jeg brått ble leder i 2002, var det både nervepirrende og til tider tyngende å være sjef. Erfaring gjør det både bedre og morsommere.

– Du er datter av Thorvald og Karin og søster til Jens, så man kan trygt si du kommer fra en innflytelsesrik familie. Hva har bakgrunnen din lært deg om det å være leder?

– Mye. Spesielt det å være samfunnsengasjert. I familiekulturen vår har det dreid seg om å være engasjert, ta ansvar og arbeide hardt mot store mål. Vi snakket mye om det å se etter muligheter til å utrette noe. Men jeg kan faktisk ikke huske vi har hatt samtaler om det å være leder, og selv hadde jeg ikke ambisjoner om å bli leder før jeg nokså plutselig ble det.

– Hva er det som gjør deg sint?

– Jeg blir mye mindre sint enn før. Jeg kan bli både oppglødd og oppgitt, men da jeg var fersk leder, hendte det jeg brått ble sint på medarbeidere. I ettertid har jeg tenkt at det skyldtes mangel på erfaring. Det er ikke klokt å bli sint som leder, da mister man kontrollen og blir mindre analytisk. Jeg angret mye de gangene jeg ble sint, og bestemte meg for å gjøre noe med det. Nå er jeg bedre på å beherske meg, og noen ganger er det slik at jo mer uro det er rundt meg, jo roligere blir jeg.

– Ingen ledere er feilfri. Kanskje du har lært noe av feil du har sett andre ledere gjøre?

– Ja, det er aldri noen god idé å holde ting skjult og ha en dobbel agenda. Ledere bør være åpne om hva de tenker, vil og holder på med – og ikke forsøke å skjule informasjon.

– Hva er det tyngste du har gjort i løpet av lederkarrieren?

– Nedbemanningsrundene vi har vært gjennom. Det er spesielt tungt å se at folk som kan ha vanskeligheter med å finne andre jobber, må slutte.

– For tiden leder du et ekspertutvalg som skal finne mer ut om hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, og hva som kan gjøres for å motvirke denne forskjellen. Kan du trekke paralleller til dette og arbeidslivet?

– Kanskje ikke helt. Men jeg har tenkt på hvordan det vil se ut om 10–15 år når de forskjellene man ser i utdannelsessystemet i dag, kommer til uttrykk i arbeidslivet. Ettersom det blir slik at det er en mye større andel av mennene som har lavere utdannelse enn kvinnene, vil det da bli slik at det er færre menn som er kvalifisert for og søker lederstillinger i det offentlige? Utdanningsgapet vil få større konsekvenser også i arbeidslivet.

– Du er utdannet lege og professor i samfunnsmedisin, finnes det likevel noen kjerringråd du følger?

– Nei, jeg gjør ikke det. Mange kritiserer uvitenskapelig alternativ medisin, det gjør jeg også, men det som er vel så viktig, er å kritisere det man gjør i skolemedisinen som man ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag for. Det er for eksempel ikke lenge siden man fikk klarhet i at kne- og skulderoperasjonene vi har drevet med i mange tiår, og som mange aktører har tjent massevis av penger på, har vært bortkastet. Bare fordi vi har innført en praksis, eller har gjort det i mange år, betyr det ikke nødvendigvis at det er riktig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.