– Dere er en familiedrevet brusfabrikk med 12–13 årsverk som har klart å holde hodet over vann i nesten 100 år. Hvordan er det mulig?

– Vi har merkevarer som mange har et forhold til, og en av våre største oppgaver er å bringe brusfabrikkens historie til forbrukerne. Min oldefar laget ingefærøl for første gang i 1920 og vi bruker fortsatt samme oppskrift. Tidligere var det mange små brusfabrikker som produserte Asina, men nå er det bare oss og ett annet bryggeri igjen. Dermed har vi tradisjonsrike produkter som samtidig er unike, og det etterspørres.

– Men dere hadde en tøff periode for noen år siden hvor dere holdt på å skru igjen bruskorken for godt. Hvordan kom dere over kneika?

– Vi har alltid hatt sunn økonomi og drift, men vi er i en krevende bransje definert av internasjonale krefter. Derfor satser vi på å tilby noe annet enn konkurrentene, og i dag er heldigvis folk blitt mer opptatt av norskproduserte kvalitetsprodukter. Det er bare å se i ølhyllene i butikkene, hvor det plutselig er fullt av produkter fra lokale mikrobryggerier. Folk vil ha det lokale og unike. Vi sto ved et veiskille for noen år siden, men valgte å gå «all in» med nytt produksjonsutstyr og økt fokus på design, og det lønnet seg. Vi har fått priser for både designet og for smaken.

– Du har omtrent fått brus inn med morsmelken, og i dag jobber du sammen med din mor og dine to brødre. Hvorfor valgte du, som fjerde generasjon, å være med å videreføre familiebedriften?

– Som barn husker jeg at jeg misunte min mor som kunne gå på jobb på brusfabrikken hver dag. Både søsknene mine og jeg ble oppfordret til å utforske andre karriereveier, men Roma ble et naturlig valg for meg. Det ligger mye stolthet i bedriften og det er stas å jobbe med norske merkevarer som folk har et godt forhold til. Så føles det meningsfullt å videreføre familietradisjonene. Jeg har en sterk lojalitet til både medarbeiderne og fabrikken, og det er en livsstil å drive en familiebedrift. Man tar med hele seg i alt man gjør.

– Brus får mye av skylden for at nordmenn får i seg for mye sukker. Har dere et ansvar?

– Utgangspunktet vårt er at vi lager det folk vil ha, men når vi lanserer nye produkter så har vi alltid sukkerfrie alternativer. Rundt 40 prosent av våre varer som selges er sukkerfrie, det er litt under landsgjennomsnittet av sukkerfrie kullsyreholdige drikker. Akkurat nå står vi midt oppi julebrusproduksjon, og der har vi også sukkerfrie alternativer. Det lukter bringebærdrops over hele lokalet her, så jeg er allerede kommet i julestemning.

– Din mor har fortsatt tittel som daglig leder, men du er i ferd med å ta over stadig flere av hennes oppgaver. Hva er god ledelse for deg?

– God ledelse handler om å ta ansvar for å skape en god kultur i organisasjonen, og sørge for en profesjonell og god infrastruktur som gjør det mulig å gjøre en god jobb. Å lede en bedrift er litt som å lede et orkester. Plassene må fylles, grunnrytmen defineres. Hvilke interne og eksterne ressurser kan vi trekke på? Hvilke enkeltstemmer skal vi dyrke og når kommer strykerne inn? Så må lederen selvsagt sørge for at alle får notene, så alle vet hva man holder på med. Det er på samme måte i en bedrift: alle faggrupper er gjensidig avhengige av hverandre for at helheten skal kunne skinne.

– Er det tilfeldig at du bruker orkester som metafor for ledelse?

– He he, nei. Musikk er en lidenskap, og jeg bruker mye av fritiden på musikk. Det er flere som er utøvende musikere i familien vår, og det får vi mye igjen for i arbeidshverdagen. Det er mye disiplin og kreativitet som inngår i kunst- og kulturlivet, og det drar jeg nytte av i samspill med andre på jobb.(Vilkår)

Åpenbart at det har gått med en del kyr når de har laget dette interiøret her
Lexus LC 500h er en bil det er litt vanskelig å forstå seg på. Men den er svært gjennomført.
02:26 Min
Publisert: