– Etter 11 år i mediekonsernet Mentor Medier starter du som leder for innovasjon og entreprenørskap i hovedorganisasjonen Virke. Hva er det viktigste du har lært om lederskap?

– Veldig mye. Som ung og uerfaren er man mer usikker og opptatt av å levere korrekt på bestilling. Det er naturligvis fortsatt viktig å skape vekst og resultater, men jeg er blitt mye tryggere som leder. Jeg er også mer opptatt av medarbeiderskap og arbeidskultur enn da jeg var fersk. Jeg ønsker å være en åpen, ærlig og tydelig leder. Ved å være åpen og tydelig opplever jeg at vi skaper et godt og trygt ytringsklima. Det skal være rom og aksept for at man kan være konstruktivt uenig i ting som sies eller gjøres, og at man kan ta opp ting man synes er vanskelig.

– Måten man leder på er til dels et resultat av kunnskap og erfaring. Du har en spesielt tøff erfaring bak deg; for litt over ni år siden ble mannen din drept i en MC-ulykke. Har det formet lederstilen din?

– Ja, det tror jeg. Alle de små og store knyttneveslagene man får i trynet i løpet av livet, former en som mennesker. For meg har nok dette gitt meg et ganske godt «bullshit»-filter, jeg er svært opptatt av å bruke energien på en konstruktiv måte, og å løse opp i ting som kan skape frustrasjon og unødvendige hindre. Dessuten har nok det at jeg ble enke så ung også formet meg til å bli målrettet. Da mannen min døde, og jeg plutselig ble alenemor til to små barn, bestemte jeg meg for at dette skulle jeg klare. Ungene skulle ha en god oppvekst og jeg skulle også ta vare på meg selv, det henger jo sammen. God planlegging og tydelige mål ble svært viktig, både på jobben og privat.

– Hvordan henger empati og lederskap sammen?

– Jeg opplever det som helt vesentlig. Vi møter mennesker på vei opp og ned i livet, og det er viktig å ha med seg det i alle møter. Jeg er opptatt av å møte medarbeiderne mine der de er og kunne forstå de forutsetningene de lever med. Mennesker er ikke maskiner, vi er emosjonelle vesener. Det å være en empatisk sjef betyr ikke at man skal være sjelesørger, men det er viktig for relasjonene man har og for hvordan man best kan støtte folkene sine.

– Du har i flere år vært redaktør for Klar Tale, en avis med lettleste nyheter. Hva er dine stalltips for å best mulig nå ut med budskapet sitt?

– Min erfaring er at budskap ikke alltid mottas slik man tror. Så for å skape minst mulig rom for misforståelser eller feiltolkninger, må man være klar og tydelig. Ikke pakk inn budskapet i fremmedord eller uklarheter. Vaghet åpner opp for usikkerhet. Er det tøffe tider i bedriften, ja, så si det. Ledere må selvsagt kunne holde på hemmeligheter, men da kan man for eksempel si «Jeg kan ikke si noe om dette nå, men jeg lover å gi dere informasjon med en gang jeg kan».

– Har du lært av andre sjefers feil?

– Man skal ikke være redd for å snakke om vanskelige ting tidlig. Ser man at noe utvikler seg i gal retning, så må man ta det opp. Jeg synes ikke det er noe i veien for å si til sjefen eller medarbeiderne mine at «jeg opplever at» og så forklare situasjonen. Tar man ting opp, kan de avkreftes eller bekreftes – og til slutt fås ut av verden. En annen ting er at ledere må være til stede i organisasjonen for å få med seg det som rører seg. Som oftest er det ikke lederen selv som kjenner pulsen på markedet – det er det de som jobber i felten som gjør.

– Du har sittet i styret til Mediebedriftenes Landsforening. Er du en optimist på medienes fremtid?

– Jeg er optimist, for jeg tror at det alltid vil være behov for medienes viktige samfunnsoppdrag. Dessuten er jeg utrolig glad for at stadig flere medier har opplagsvekst, det forteller oss at det finnes en betalingsvilje for god journalistikk også digitalt. Likevel er ikke dette noe hvileskjær, bransjen jobber og må hele tiden jobbe med å finne nye, gode forretningsmodeller. Mediene har en utrolig viktig rolle som vaktbikkje og arena for samfunnsdiskusjon, det er helt avgjørende for å bevare demokratiet og ytringsfriheten vår.

– Hva gjør du når du ikke jobber?

– Jeg har ikke hatt så mye tid til å dyrke interessene mine, den største og viktigste er og har vært å følge opp ungene. Jeg er veldig glad i å lage mat, så vi bruker tid på det. Nå som barna er blitt eldre, har jeg begynt med oljemaling. Det har vært en drøm lenge. Jeg har tatt mitt første kurs og synes det er fantastisk givende. Jeg er nok slik at jeg trives aller best når jeg kan skape noe. Da jeg vokste opp hadde vi alltid maleskrin og fargeblyanter tilgjengelig. Jeg er faktisk en sånn som kan gi bort bilder jeg har malt eller tegnet i bursdagsgaver, og det første oljemaleriet jeg nettopp laget, fikk mamma.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tviler på at menn blir spurt om når de bestemte seg for å bli «karrieremenn»
Torsdag ble det arrangert konferanse om kvinner i mediene. Vi spurte deltakerne om deres beste tips til hvordan du skal håndtere mediene.
01:34
Publisert: