– Du er sjef for Norsk Gjenvinning og påstår det ikke finnes søppel, det høres i beste fall ut som ønsketenking?
– Jeg setter det litt på spissen, men poenget mitt er at jeg ønsker at flere slutter å tenke på avfall som søppel. Man må tenke på det som en ressurs som kan resirkuleres og brukes på ny, eller som noe man kan selge og tjene penger på. Vi må jobbe med å få flere til å endre tankemønsteret. Når man begynner å se på det som en verdifull ressurs i stedet for søppel, vil man begynne å behandle det deretter. Man kaster jo ikke noe som er verdifullt!
– Du har vært leder i en årrekke, hvilke erfaringer har du lært mest av?
– Det viktigste er nok forholdet til privatlivet. Da barna var små forsto jeg nok ikke hvor viktig det var å være helt og fullt til stede med dem. Altfor ofte hadde jeg pc-en i fanget og hodet andre steder. Da barna var i 10–11 års alderen ble jeg skilt, og det fikk meg til å tenke gjennom en del ting, som for eksempel at jobben aldri er det viktigste.
– Hvilke utslag har denne erkjennelsen ført til?
– Jeg bestemte meg for å være tydelig med arbeidsgiveren om at jeg var alene med barna annenhver uke og nærmest utilgjengelig disse ettermiddagene. Og helt ærlig, det er sjelden noe i jobben haster så fælt at ikke det kan vente noen timer. Men jeg tror denne erkjennelsen er noe man kanskje må erfare selv, for jeg ser stadig at yngre kolleger er veldig «på» hele tiden og føler at de må være det. For min del måtte jeg ta noen steg tilbake og reflektere over dette – og min erfaring er at det går fint å kombinere en krevende jobb og være til stede for barna, så lenge man er strukturert.
– Hva er dine beste triks for å motivere og beholde medarbeiderne?
– Vi er en bransje i utvikling, og skal man skape endring og motivasjon så handler det om å jobbe med de positive tingene i hodene til hver enkelt. Å være visjonær og dermed tydelig på både langsiktig retning og korte mål, men gi frihet innenfor rammene. Skal man få det beste ut av folk, og skal de få utnyttet sitt potensial, er det viktig å gi frie tøyler og heie frem. Jeg bruker kanskje opp mot 80 prosent av tiden på å heie frem, og det tror jeg er viktig.
– Kan folk være trygge på at avfallet de leverer blir behandlet på en så bærekraftig måte som mulig?
– Ja, så sant de kildesorter det, og her blir heldigvis både privatfolk og industrien stadig flinkere. Men som selskap må vi også tenke globalt, og her gjenstår det mye arbeid. Det flyter over av søppel i skog og hav, og verden er i ferd med å gå tom for råvarer som kobber og aluminium. Derfor må det bygges flere industrielle verdikjeder for avfallsbaserte råvarer, og vi må få på plass et bedre samarbeid når det gjelder både teknologi, produksjon og logistikk på tvers av landegrensene. Det er en utfordring, men helt nødvendig med større industriell skala i verdikjedene som sørger for at avfallet blir utnyttet. Og minst like viktig – sikre at de resirkulerte varene får så god kvalitet at de utkonkurrerer primærråvarer som hentes fra regnskogen og gruver.
– Dette er jo en global strategi, men hva slags ledertype er du i det daglige?
– Jeg mener at all verdiskaping skjer hos operatører, sjåfører og selgere i front, og da må ledere jobbe i bakgrunnen for å legge til rette for det. Men ledelse er situasjonsbetinget, så jeg tilpasser min lederstil etter behov. Samtidig er det en kjensgjerning at mange hos oss jobber mye. Vi brenner for jobben og det er alltid noe å ta tak i. Da er det mitt ansvar å legge til rette slik at folk ikke sliter seg ut, men har en god balanse i livet.(Vilkår)
