Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil tillate kyllingprodusenter å ha større besetninger og flere dyr.

Det har vært mye debatt om landbrukspolitikken etter regjeringsskiftet, men nå har Frp-statsråd Sylvi Listhaug endelig fått gjennomslag for en ønsket liberalisering.

Støtten fra Venstre gir flertall for en dobling av grensene for konsesjonsfri drift fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger per år. Forskriftsendringene skal tre i kraft i løpet av året og krever formelt ikke Stortingets godkjenning.

– Mange som driver i denne bransjen, er underlagt en form for tvungen deltid ved at de blir pålagt å drive i mindre omfang enn de ønsker. Nå vil mange få sjansen til å leve av å være bonde, sier Listhaug til NTB.

Organisasjonen NOAH som arbeider for dyrs rettigheter reagerer på doblingen.

- Økte konsesjonsgrenser uten tanke på hva det vil føre til for dyrene, er et negativt grep fra landbruksministeren. Det er skuffende at Venstre bidrar til et slikt vedtak, all den stund de har et partiprogram som setter dyrs velferd i fokus. NOAH er enig med KrF i at flere dyr og større anlegg bidrar til større risiko for hvert enkelt dyr, sier NOAHs veterinær Siri Martinsen.

 

Kritisk

Landbruksministeren presenterte de nye reglene sammen med Høyres Ingunn Foss og Venstres Sveinung Rotevatn i Rogaland 1. mai. KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal holdt seg unna.

– Vi er ikke motstandere av å øke grensene for kyllingproduksjon, men mener nok at Venstre og regjeringspartiene her har tatt for mye Møllers tran, sier Hjemdal til NTB.

Hun frykter at en dobling av antallet slaktekyllinger vil gå på dyrehelsen løs.

– Det sier seg selv at det blir vanskeligere for den enkelte bonde å sørge for god dyrevelferd. Dessuten er det mangel på spredningsareal for hønsemøkk flere steder i landet, noe som er et stort problem for miljøet, sier KrF-representanten.

Dersom landbruksministeren hadde moderert seg og ikke økt grensene så mye som hun nå gjør, ville KrF også ha støttet endringene.

– Vi mener grensen burde gå ved ett årsverk, sier Hjemdal. Det vil si rundt regnet 250.000 slaktekyllinger.

Delt syn

Mens Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund er positiv til de varslede endringene, er Norges Bondelag kritisk.

– Det viser at det ikke er enighet om alle spørsmål i landbrukspolitikken. For regjeringen er det viktig å behandle bøndene som selvstendig næringsdrivende og gi dem muligheten til økt lønnsomhet og økt selvbestemmelse, sier Listhaug.

– Større enheter og bedre utnytting av eksisterende anlegg vil gi lavere kostnader og gi grunnlag for lavere pris til forbruker, legger hun til.

Senterpartiet økte selv grensene for kyllingproduksjon i regjering, men i mye mindre skala enn regjeringen nå legger opp til.

– Listhaugs steg mot større bruk vil bidra til økt smittepress og kan medføre økt medisinbruk. Det er ikke norske forbrukere tjent med, sier Sps Geir Pollestad, som leder Stortingets næringskomité.

Han tror ikke inntektene til bøndene vil øke som et resultat av de nye konsesjonsgrensene, og viser til at større bruk vil øke gjeldsgraden i landbruket.

– Listhaugs kamp for billigere mat kan fort bli dyrt både for forbrukerne og bøndene, sier han.

Strengere regelverk

Venstres Sveinung Rotevatn sier det er nødvendig å øke konsesjonsgrensene markant for å sikre at det lar seg gjøre å drive på heltid med kyllingproduksjon.

– Når det gjelder dyrevelferd, skjerper vi kravene på to måter. Vi dobler antallet veterinærbesøk fra ett til to i året og sørger for tøffere konsekvenser for dem som bryter reglene, sier han til NTB.

Konkret legges det opp til at bønder som driver i strid med regelverket, straffes hardere enn i dag ved at de må reduseres mer av produksjonen.

Når det gjelder tilgangen til spredningsareal svarer Rotevatn og Listhaug at det er den enkelte bondes ansvar å sørge for dette.

– Det er dessuten ikke anledning til å produsere mer kylling enn slakteriene vil ta imot, fordi produksjonen er kontraktsbasert. Innvendinger knyttet til overproduksjon har derfor ikke gyldighet, tilføyer Listhaug(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.