– Hva er det viktigste du lærte i studietiden?
– Jeg har jobbet mindre og mindre med det jeg utdannet meg som, jurist. Men det jeg lærte på studiet, er en juridisk metode – hva er problemet, drøfting for og imot, knekke problemstillingen. Vi ble drillet i den metoden. Eller, til en viss grad. Undervisningen var ikke all verden, egentlig.
– På hvilken måte da?
– Jeg tilhører det man kaller Klingenberg-generasjonen. Vi hadde nemlig forelesninger i salen på Klingenberg kino fordi vi var så mange. Aulaen på universitetet var også stappfull, under halvparten fullførte, det var full skrell. Nå er det et helt annet, bedre system med høye inntakskrav.
Les flere «Liv og lære»-intervjuer her.
– Var planen hele tiden å bli advokat?
– Jeg var jo det en stund. Det var grunnen til at jeg begynte på jus, og en stund var det vel forsvarsadvokat jeg skulle bli. Men så begynte jeg å jobbe i et departement med forbrukerspørsmål, og jeg syntes det var interessant å jobbe i forvaltningen, opp mot det politiske. Jeg sto mellom valget om advokat eller andre juristting. Jeg er utrolig glad for at det ble det siste. Det å få jobbe med helt sentrale problemstillinger i samfunnet, først med forbrukerrettigheter, nå med personvern, er nesten en gavepakke.
– Skulle du ønske du hadde internett da du var student?
– Det blir feil å si at jeg savnet det, for jeg visste jo ikke hva det var. Men jeg synes det er fint at informasjon er så lett tilgjengelig i dag. Samtidig er det viktig at man utøver kildekritikk. Internett er jo et myrhull. Men det er også en mye større mulighet til å gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan verden er. Man er ikke så avhengig av de ferdigtygde standpunktene man fant i lærebøkene før.
– Er det for mange studenter i Norge?
– Ja, jeg synes det. Det er et tak på hvor mange akademikere det er behov for, spesielt de som ikke har en full grad. Det er fint at folk kan ta et år engelsk eller historie, men det må være en viss grad av markedsstyring i det. Jeg synes innretningen i samfunnet er at man skal inn på en høyskole eller et universitet. Men det er ikke alle som bør eller skal gå den veien, jeg synes for mange ender opp der. Derfor er det spennende å følge diskusjonen om hvor mange høyskoler vi skal ha. Det virker mer som distriktspolitikk enn utdannelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.