– Hva er det viktigste du lærte i studietiden?

– Å nyte godt av det å sparre med andre. At idéprosesser handler om å gjøre seg sårbar og komme med de tingene som kanskje er dårlig, fordi tanken kan bli foredlet og bli genial av en annen i gruppen. Og så lærte jeg etterhvert at panikken går over.

– Hva slags panikk?

– Den man har i et kreativt yrke. Da vi fikk oppgaver på skolen tenkte jeg alltid «dette klarer jeg ikke, nå blir jeg avslørt». Men så kommer man opp med en løsning, og når man presenterer den føler man seg egentlig genial. Og så får man en ny oppgave, og sånn går nå dagan. Jeg kan fortsatt kjenne på panikken, men har etterhvert lært at den går over.

– Ville du studert det samme igjen?

– Jeg ville ihvertfall ikke vært det foruten, men jeg ville kanskje kombinert det med andre ting. Så skal det også sies at jeg begynte ganske sent å studere. Jeg gikk jo en slags «livets skole» som modell først.

– Ja, er det noe du tar med deg fra den tiden?

– På en måte er det den beste skolen av dem alle, å reise rundt og oppleve så mange land og kulturer. Samtidig surfet jeg på en overflate de stedene jeg var fordi jeg jobbet i en spesiell bransje. I tillegg var det som å ha ti jobbintervjuer om dagen. Du går rundt og selger deg selv på en måte du ikke lærer noe sted. Du blir kastet ut i en ukjent, overfladisk verden og jeg har litt blandede følelser rundt det.

– Hva har du lært i det siste?

– At den karriereveiledergreia ikke fungerer for meg. Mange sier at man skal ha ett karrieremål man jobber mot, og at man til slutt vil komme dit. Jeg synes tvert imot at gleden for meg er å se hvor møter, mennesker og erf#229en tar meg.

– Er det for mange som studerer i Norge?

– Det har jeg ingen sterke meninger om, men det virker som det er en trend at mange etterstreber titler, mastergrader og teori, fordi de føler det er nødvendig. Der synes jeg min bransje er gode. De ser mer på folk enn på papirene deres. Jeg kan ikke huske å ha vist et eneste vitnemål i en jobbsøkerprosess. Alt handler om hvem du er og hva du kan vise til fra tidligere jobber.

Les tidligere Liv og lære-spalter:

Ola Borten Moe: Ga seg før «den siste bitte lille bakken»

Anne-Kari Bratten: – Mer stress å studere enn å være administrerende direktør

<a href="http://www.dn.no/talent/article2714481.ece">Hans Olav Lahlum: Studentbudsjett à la Lahlum</a>

Thina Saltvedt: – Jeg kunne ingenting om olje

Gunnar Bovim: Studentenes sjefslege

Torbjørn Røe Isaksen: – Veldig annerledes enn Beverly Hills 90210

Line Jansrud: Gir prinsesse Diana skylden for studievalget

Kristin Krohn Devold: – Ikke så stor forskjell på Forsvarsdepartementet og Uken

Charlotte Thorstvedt: – Skulle du si noe måtte du ha «dynamite» å komme med

<a href="http://www.dn.no/talent/article2681647.ece">Ine Marie Eriksen Søreide: Brukte 11 år på å bli ferdig med jus-studiet</a>

<a href="http://www.dn.no/talent/article2681647.ece">Kristin Skogen Lund: - Jeg kunne spart fem år med komplekser og dårlig selvtillit </a>

Anita Krohn Traaseth: – Skulle jeg leve i USA, måtte jeg jobbe

Kristin Halvorsen: – Jeg får godta at det toget er gått(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.