Mandag starter lønnsoppgjøret igjen etter at forhandlingene måtte avsluttes 13. mars på grunn av koronautbruddet. Først ut er industrioverenskomsten, også kjent som frontfaget, en stor overenskomst som dekker 6.000 bedrifter innenfor konkurranseutsatt industri.

Forhandlingene i industrioverenskomsten vil vare fram til 21. august.

– Det som er viktig å få fram for oss, er at lønnsoppgjøret er mye mer enn lønn. Vi forhandler hele avtaleverket som sikrer et velfungerende arbeidsliv i dette landet, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til NTB.

Dette dreier seg blant annet om faste jobber, arbeidstid og pensjonistlivet.

– Vi jobber også mye med løsninger som skal sikre lønnsomhet og kompetanse for å gi oss et konkurransedyktig næringsliv. Dette er ikke mindre viktig nå, for å si det slik.

«Driter i» hva NHO mener

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har tidligere sagt at det ikke er noen automatikk i stadig økt kjøpekraft, og NHO, som Norsk Industri er del av, har tidligere varslet nulloppgjør i år. Det betyr i så fall at lønnsveksten prosentvis vil være i tråd med den generelle prisøkningen i samfunnet, og dermed ikke gi økt kjøpekraft.

Eggum sier han er knekkende likegyldig til hva NHO og leder Ole-Erik Almlid mener, ettersom de ikke tar del i forhandlingene.

– Hva Almlid mener, driter jeg i, sier Eggum.

Tøffe tak

Forhandlingene som starter mandag, er mellom Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri. Sistnevnte vil ikke si noe om hva de håper å få ut av lønnsoppgjøret i år.

– Vi ønsker ikke å gi noen kommentarer før pressekonferansen mandag, skriver kommunikasjonssjef Cahtrine W. Eidal i Norsk Industri i en epost.

Det er varslet at flere selskaper kan gå konkurs til høsten, og allerede rammer konkurser hardere enn tidligere. Men Eidal vil foreløpig ikke si noe om hvordan arbeidsgiverne stiller seg til konkursrisikoen, og hvordan det påvirker kravene Norsk Industri stiller.

Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen er imidlertid forberedt på tøffe tak.

– Etter at vi la forhandlingene på is 13. mars, har mye skjedd. Vi har et godt samarbeid med Fellesforbundet, men er forberedt på at det kan bli tøffe forhandlinger, sier Lier-Hansen til organisasjonens hjemmeside.

Ikke mer til sykepleiere

Fagforbundet har varslet at de mener at sykepleiere ikke fortjener mer enn andre etter koronakrisen.

– Sykepleierne har gjort en imponerende innsats under koronakrisen, men det er de ikke alene om. De kunne ikke ha gjort jobben sin uten dyktige medarbeidere og kolleger rundt seg. De har ikke stått alene, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Børsen.

Hun forventer at lønnsoppgjøret speiler at det er et fellesskap, ikke enkeltgrupper, som gjør at man lykkes.

Eggum peker derimot på en gruppe som han omtaler som reisefolkene: De som ikke har et fast verksted, men jobber over hele verden med service, vedlikehold og produksjon. De skal ha betalt i år, sier han.

– De får ikke være hjemme med familiene og får ikke fritid på samme måte. De ofrer veldig mye for arbeidsgiveren sin, sier Eggum.

Nulloppgjør

Parat forhandler sammen med Fellesforbundet på arbeidstakersiden og er underlagt YS. YS-leder Erik Kollerud sier de skal ha et ansvarlig lønnsoppgjør i år som bidrar til fart i økonomien, men at det likevel er rom for reallønnsøkning, i en uttalelse på YS' hjemmesider.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.