En intens, men kontrollert rytmisk pustelyd høres mellom de hvitmalte murveggene under Bislett Stadion i Oslo. Karoline Bjerkeli Grøvdal (26) er godt i gang med 15 ganger 500 meters intervaller på det røde banedekket.
Forrige sommer løp hun fra den ene personlige rekorden til den andre. Men rekordstandarden hun måler seg mot er norsk langdistanseløping på 1970- og 1980-tallet. Det var tiårene da to norske kvinner satte flere verdensrekorder. Grete Waitz er fortsatt New York Maratons kanskje største legende og Ingrid Kristiansen holdt i flere år verdensrekorden på 5000 meter, 10.000 meter og maraton samtidig, en prestasjon ingen har gjort etter henne.
– 1.29, sier Bjerkeli Grøvdal, idet hun slår ned på farten for å holde ett minutts aktiv pause.
Slo Waitz' 38 år gamle rekord
Samuel Hafsahl (40) drar rundene i gang på Bislett Stadion og hjelper landets beste kvinnelige løper til å holde riktig intensitet. En kilometertid på tre minutter tilsvarer 15 minutter på 5000 meter.
Løperen fra Isfjorden i Møre og Romsdal virker å ha kontroll før et av sesongens første store mål, Diamond League-stevnet på Bislett 15. juni.
Under Bislett Games skal Bjerkeli Grøvdal løpe 3000 meter hinder. Litt uvanlig for hun som er kjent for å løpe flate distanser fra 1500 til 10.000 meter, skjønt ikke helt. Det er nettopp hun selv som har den gamle norgesrekorden på 3000 meter hinder, løpt på 9.33,17 da hun var 17 år. I år vil hennes gamle rekord trolig ryke.
I august er det VM i London, med fire øvelser hun kan stille opp i: 1500 meter, 3000 meter hinder samt 5000 og 10.000 meter.
De siste par årene har vært så godt som skadefrie. I desember i 2015 begynte det for alvor å løsne med bronse under EM i terrengløp i Frankrike. I fjor kom Bjerkeli Grøvdals beste år: Hun slo Grete Waitz’ nesten 40 år gamle rekord på en engelsk mil på Bislett, løp inn til bronse med revnet sko under EM på 10.000-meteren før hun ble beste av alle norske i Rio-OL med 9. plass på 10.000-meter og 7. plass på 5000 meter.
– Jeg tenker hele tiden på å nå nye mål, sette nye rekorder. Det skal være mulig å løpe ned mot fire blank i år eller neste år, og kanskje slå Grete Waitz’ rekord på 1500 meter. Ingrid Kristiansens 14,37 på 5000-meteren er også innen rekkevidde. Rekorden på milen vil jeg også strekke meg imot, sier Bjerkeli Grøvdal.
Det er tøffe rekordkrav å jobbe med. Av norske kvinner har bare Susanne Wigene vært i nærheten av Ingrid Kristiansens verdensrekordøp på 10.000-meter på Bislett i 1986. Wigene var 18 sekunder bak i 2006.
Trener annerledes
For å slå nye rekorder trener Karoline Bjerkeli Grøvdal litt annerledes enn sine helter.
Løpelegenden Grete Waitz ble mange år inn i karrieren maratonløper, en satsing som gjorde henne til tidenes første verdensmester i friidrett for 34 år siden. Men der Waitz kunne løpe langt og lenge, gjerne i fart som tilsvarer fire minutter per kilometer på sine langturer, velger Bjerkeli Grøvdal å senke tempoet betydelig på de roligere sine.
– Karoline trener etter en litt annen modell enn Grete Waitz med markant flere kilometer, langt roligere langturer og en mye høyere andel av hardøkter. Hardøktene til Karoline er i tillegg langt mer kontrollerte enn det Grete hadde, sier Øystein Sylta, tidligere langdistanseløperen som nå er utholdenhetsansvarlig i Olympiatoppen i Kristiansand.
På en god treningsuke løper Bjerkeli Grøvdal 15 til 18 mil i uken, opptil fem mil lengre enn det Waitz i sin tid gjorde da hun var baneløper. Da Waitz forlot banedekket til fordel for maratonløp på asfalt økte hun mengden til 15 til 16 mil i uken, som fremdeles er mindre enn det Bjerkeli Grøvdal tilbakelegger.
– Rekordene til Grete og Ingrid er innenfor rekkevidde. På 1500-meteren har Karoline 4.05 minutter inne, og det er klart de siste fem sekundene er tøffe – men like fullt mulige. 5000-meterrekorden er tøff, tyve sekunder unna, det samme er 10 000-meter rekorden, ett minutt, men med god trening fremover skal alt være mulig, sier Sylta.
Siden Bjerkeli Grøvdal har flere hardøkter senker hun intensiteten på intervallene ned i forhold til hva som var vanlig på 1970- og 1980-tallet – og kan dermed holde på lengre. Det er noe som er særlig viktig når hun bygger kondisjon.
I sommerhalvåret, når konkurransene tar til, har hun av og til intervaller i konkurransefart for å få kroppen til å huske hva som skal til. På disse øktene er repetisjonene få og pausene omtrent dobbelt så lange sammenlignet med de kondisjonsbyggende øktene.
Uten trener
Det internasjonale gjennombruddet forrige sesong kom etter at Bjerkeli Grøvdal hadde tatt over ansvaret for egen trening. Siden høsten 2015 har Bjerkeli Grøvdal trent seg selv.
– Å drive med idrett handler om å være ekspert til å tyde kroppens signaler. En må hele tiden uansett være dønn ærlig med seg selv, sier hun og legger til:
– Og jeg har gode hjelpere, tross alt. Men det er meg selv som har det fulle og hele ansvaret.
Trener med menn
Før årets sesong har Bjerkeli Grøvdal bedt om å få trene med menn. På siste høydeopphold i Flagstaff i Arizona ble Øystein Sylta og den Los Angeles-baserte mellomdistanseløperen Ferdinan Kvan Edman med. Sindre Buraas, tidligere 5000-meterløper, er også med på treningene og høydeoppholdene.
Terje Hole, som trente Bjerkeli Grøvdal fra hun var 12 til hun var 20 år, har latt seg imponere av satsingen og utviklingen.
– Mange er motivert og treningsvillig i kortere perioder, men det som kjennetegner Karoline er at hun er langtidsmotivert selv om det kan gå trått. De siste årene har hun tilegnet seg en ny egenskap: å ha sterke avslutninger. Da hun var junior, var hun heller en som kunne slakke litt av mot slutten. Jeg er imponert, sier Hole.
På et stevne i Belgia nylig satt Bjerkeli Grøvdal ny personlig rekord på 1500 meter med tiden 4.07. Det er syv sekunder bak Waitz' norgesrekord på distansen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.