Et titalls tredemøller står på rekke og rad på 3Ts treningssenter på Leangen i Trondheim. Utenfor vinduene faller snø oppå snø, og for mange er valget enkelt: Å stige på en mølle, gjøre dagens dont og samtidig gløtte på en skjerm eller stenge seg inne i et headset.

– De første tre til seks minuttene, avhengig hvor vant en er å løpe på mølle, vil en ubevisst ta et kortere, raskere og bredere steg. Når hjernen har bestemt seg for hvilke sanser den skal stole på, vil vi løpe som normalt, sier Ellen Marie Bardal ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim.
– De første tre til seks minuttene, avhengig hvor vant en er å løpe på mølle, vil en ubevisst ta et kortere, raskere og bredere steg. Når hjernen har bestemt seg for hvilke sanser den skal stole på, vil vi løpe som normalt, sier Ellen Marie Bardal ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim. (Foto: Øystein Lie) Mer...

Elise Taraldsen (18) er håndballspiller på Strindheim, og denne dagen er det rolig løping i en halvtime som gjelder. Et par-tre ganger i uken er hun på møllen.

– Det er rimelig kjedelig å løpe på mølle. Jeg foretrekker å løpe ut, sier Taraldsen.

Blant møllene står Ellen Marie Bardal. Hun har forsket på tredemøller og er til vanlig postdoktor ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim. Det er riktignok ti år siden hun leverte sin mastergrad som tok for seg forskjellene på å gå på mølle sammenlignet med det å bevege seg på flatmark, men også nyere forskning bekrefter funnene hennes:

– Ankelbevegelsen er den samme om en beveger seg på mølle eller på gulv med tilsvarende dekke. Det er som kjent leggmuskulaturen som fører til bevegelse i ankelen, og det er ikke funnet noen endring i bruk av denne muskulaturen når man løper på mølle. Den eneste mekaniske forskjellen er fraværet av luftmotstand på møllen, sier Bardal.

Seksminutters-regelen

En gjengs oppfatning er at stegavviklingen endres og gjerne økes på en mølle, siden underlaget beveger seg hele tiden. Løpingen på mølle vil derfor være mindre krevende for leggmuskulaturen, sies det. Men dette er altså en myte, ifølge forskeren.

Ny møllerekord. Med 100-130 reisedøgn i året som NRKs utsendte, antar supermosjonist Jann Post at han i løpet av årets gang stiger på mellom 30 og 40 vidt forskjellige møller. Under OL i Sør-Korea løp han på fem forskjellige møller, og satte personlig rekord med 134 kilometer på mølle i løpet av én uke.
Ny møllerekord. Med 100-130 reisedøgn i året som NRKs utsendte, antar supermosjonist Jann Post at han i løpet av årets gang stiger på mellom 30 og 40 vidt forskjellige møller. Under OL i Sør-Korea løp han på fem forskjellige møller, og satte personlig rekord med 134 kilometer på mølle i løpet av én uke. (Foto: Gunnar Lier) Mer...

– Det er alltid klokt å trene leggmuskulaturen ved å gjøre for eksempel tåhev, særlig for løpere, men det er ingenting som tilsier at man må gjøre dette for å kompensere for mølleløping, sier Bardal.

Men det er et men.

– De første tre til seks minuttene, avhengig hvor vant man er å løpe på mølle, vil man ubevisst ta kortere, raskere og bredere steg. Dette skjer hver gang vi starter en mølleøkt, og skyldes at hjernen blir forvirret når sansene i bena sier at vi løper samtidig som synet ikke oppfatter noen bevegelse i forhold til verden rundt oss. Når hjernen har bestemt seg for hvilke sanser den skal stole på, vil vi løpe som normalt, sier Bardal.

Den snille favorittmøllen

En forutsetning er at møllen er av en viss kvalitet. I verste fall kan hastigheten på båndet variere med rundt fem prosent ved hvert eneste løpesteg.

– På gjerne billigere møller er motoren for svak til å holde hastigheten på båndet konstant. Hastigheten på møllen vil bremses idet foten settes ned på båndet, og økes idet frasparket skjer. Hvis man kan velge, bør man gå for en mølle som er stor og kraftig, da vil dette trolig skje i mindre grad, sier Bardal.

Man bør ikke stirre seg blind på tallene på skjermen, men heller lytte til seg selv, er Bardals råd.

– Noen har gjerne en favorittmølle. Det er gjerne den som er ekstra snill og viser en høyere hastighet enn de andre. De føles lettere, sier hun og legger til:

– Mitt råd er heller å forholde seg til sin egen puls eller opplevelse av intensiteten på treningen. Et annet alternativ hvis man vil sammenligne økter, er å bruke samme mølle hver eneste gang, men det er ikke bestandig enkelt på et treningssenter der alle kan bruke den møllen de vil, sier Bardal.

Elise Taraldsen (18) er håndballspiller på Strindheim. Et par-tre ganger i uken er hun på møllen. – Det er rimelig kjedelig å løpe på mølle. Jeg foretrekker å løpe ute, sier Taraldsen.
Elise Taraldsen (18) er håndballspiller på Strindheim. Et par-tre ganger i uken er hun på møllen. – Det er rimelig kjedelig å løpe på mølle. Jeg foretrekker å løpe ute, sier Taraldsen. (Foto: Øystein Lie) Mer...

Løp 134 kilometer på én OL-uke

Fordelen med å løpe på mølle, er at øktene kan være så godt som identiske hver gang. Ytre faktorer som underlag og vind er skrellet vekk, og på møllen er det derfor lett å avsløre om man er på riktig vei eller ikke.

– Før en økt bør man spørre seg hva formålet er: Er det å bedre løpsøkonomien og terskelfarten, ja, da er det lurt å løpe på en relativt flat mølle. Vil en utvikle maksimalt oksygenopptak, er det i de fleste tilfeller best å stille møllen på mellom fem og ti prosent stigning. En viss stigning vil også være mer skånsom for musklene av den enkle grunn at det er mindre kraft som må absorberes når foten treffer møllen, sier Bardal.

Men man bør heller ikke stole blindt på stigningstallene på møllen. Det finnes mobilapper som måler om underlaget er i vater eller ikke, men heller ikke de er helt nøyaktige.

Å ha med seg et vater på et treningssenter er kanskje i meste laget for de fleste, men hjemme er det mulig å gjøre slikt uten å bli sett rart på. Av og til kan null prosent stigning i praksis si at du løper oppover i opptil tre-fire grader, forteller NRKs sportsreporter og supermosjonist Jann Post (37).

Med 100 til 130 reisedøgn i året, antar Post at han i løpet av et år stiger på mellom 30 og 40 vidt forskjellige møller. Under OL i Sør-Korea løp han på fem forskjellige møller, og satte personlig rekord med 134 kilometer på mølle i løpet av én uke.

En av Posts hardøkter i Sør-Korea gikk ut på å stille møllen på 15 kilometer i timen, for så å løpe så lenge som mulig. Post holdt ut i to timer og 40 minutter. Da han stoppet, hadde han tilbakelagt 40 kilometer på mølle. Så har han også mål om å løpe under 2.30 på maraton i løpet av 2018. Rekorden satte Post under New York maraton i fjor høst med tiden 2.32.53, en løype som er en del mer krevende enn den i Berlin.

– På hotellet i Sør-Korea sto møllene i et varmt treningsrom, klemt opp mot en hvit vegg. Da gjelder det å utnytte alle luftemulighetene. På hodet har jeg caps eller svettebånd for å hindre at det drypper ned på båndet og gjør møllen for glatt å løpe på. Hjemme har jeg to vinduer på full gløtt selv om det er ti minus ute, sier Post.

Anbefaler progressive intervaller

Med ekstra vann og et tørt håndkle, anbefaler Post å alltid løpe progressivt på nye møller.

– Man bør starte ekstra rolig på nye møller, for å kjenne etter hvordan møllen er. I tillegg bør man ta høyde for at varmen som regel alltid vil slå inn etter hvert. Jeg løper heller for sakte i starten og tar to ekstra drag på slutten, enn å gå for hardt ut og henge som en våt klut over møllen etter fire altfor harde drag, sier Post.

Hjemme har Post rigget seg til med gamle maratonløp på Youtube med lyden skrudd av på tv-en. På stereoen kjører han på med pop og rock.

– Jeg ser på gamle maratonløp for å visualisere løypen og få ekstra inspirasjon. Tenker at jeg løper inn på Unter den Linden og videre under Brandenburger Tor, slike ting, sier Post.

Å løpe og samtidig se på en tv-skjerm, gjør ikke så mye fra eller til, ifølge Bardal.

– Så lenge du ikke endrer kroppsholdningen for å se på skjermen, skulle det ikke være noe problem. Men under intervalløkter er det jo greit å ha fokus på arbeidsoppgavene dine, sier Bardal.

Mange setter stigning på to prosent for å kompensere for fraværet av luftmotstand.

– Det kommer igjen an på hva du ønsker å bli god på. Ønsker du å løpe fort på et hardt og flatt underlag, så er det lurt å stille møllen på null til to prosent stigning. Dette vil gi en bedre løpsøkonomi, fordi du trener spesifikt på det du vil bli god på, sier Bardal.

Å bekjempe monotonien

Å løpe på hardt underlag, slik som en mølle, kan være hardt for kroppen. Årsaken er at steget så å si er identisk hele tiden, og at musklene da belastes mer ensidig. Gjentatt og ensidig belastning på scener og muskler kan for eksempel føre til akillesproblem.

– Å løpe i terreng med varierende underlag er mer skånsomt, i tillegg til at en får aktivisert støttemuskulaturen i større grad. Variasjon er derfor viktig for å holde seg skadefri til løpssesongen. Og så er det jo noe helt annet å trene ute. Det er for eksempel vist at det å trene ute er positivt ikke bare for vår fysiske form, men også for vår mentale helse, sier Bardal.(Vilkår)

Sjekk triksene til denne 73 år gamle scooterløype-entusiasten
Scooterløyper gir bedre balanse, sier Matz Jenssen (73). Les mer om Oslomarkas alternative løypenett i lenken under.
01:44 Min
Publisert: