Det er om våren mosjonsløpene virkelig tar til. En har kanskje trent høvelig gjennom vinteren, og stiller til start. Det er nå en skal finne ut hva en virkelig er laget av. For noen er det snakk om å løpe styggfort, for andre er bare det å gjennomføre en prestasjon. Uansett nivå gjelder det nå å grave ut sine ressurser, men hvordan mestre det å gi alt?

– Jeg tror de fleste vet at en må slappe av og spise godt før et løp, men min regel er ikke å slappe livet av meg. Ikke la kroppen og ikke minst hodet dø hen. Jeg liker å si at jeg heller lader opp. Det vil si å gå en tur og lufte seg litt, og se for meg de ulike delene av løypen, sier Våg, som er NM-mester i terrengløp og på 1500 meter på bane.

Potetgull ga pers

Våg, som tar utdannelse i ledelse og organisasjon på BI, kunne vært barnestjernen som gikk lei i 18-19-årsalderen. Men i begynnelsen av 20-årene begynte hun å trene i løpeklubben BUL og delta i mosjonsløp igjen. Sakte, men sikkert, løsnet det. Hun fikk gleden tilbake, ikke minst ved å trene sammen med andre, og med gleden kom resultatene. Våg forteller at hun ikke har noe fast regime før et viktig løp. Hun tar ting som det kommer.

– Jeg prøver å unngå tvangstanker før et løp, og har egentlig et eksperimentelt forhold til forberedelser, sier Våg, som også jobber som treningsinstruktør.

For et par år siden perset hun med tre minutter på Sentrumsløpet. Hun klokket inn på 35.19 minutter og ble nummer tre.

– Løping er en perfekt måte å jobbe med seg selv på, og se hvor langt en kan utvide komfort- og smertegrensen sin, mener løper Sigrid Jervell Våg (25). Her på vei inn til en fjerdeplass under årets Sentrumsløp, på tiden 34.59.
– Løping er en perfekt måte å jobbe med seg selv på, og se hvor langt en kan utvide komfort- og smertegrensen sin, mener løper Sigrid Jervell Våg (25). Her på vei inn til en fjerdeplass under årets Sentrumsløp, på tiden 34.59. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Før løpet fikk jeg plutselig lyst på potetgull, og knasket det i meg. Jeg hadde vel behov for salt da, sier hun.

I fjor høst satte Våg sin foreløpige bestenotering på Hytteplanmila. Da løp hun nøyaktig ett minutt raskere enn i Oslo året før.

Men resultatene kommer ikke rekende på en fjøl. Våg har alltid en plan når hun stiller til start.

Hodevending

Før NM på bane i fjor, et løp hun for øvrig vant, fikk hun en ny erkjennelse som strengt tatt var av gammel opprinnelse.

– Før løpet snakket jeg med den tidligere treneren min, Erik Sakshaug, som er opptatt av sammenhengen mellom det fysiske og mentale. Han mener at trettheten kan skyves til side og gjemmes bort under et løp hvis en greier å mobilisere psyken ikke bare under et løp, men også før. Dette for å oppnå riktig spenningsnivå, sier Våg, og tilføyer:

– Tidligere hadde jeg ikke helt skjønt hva det betydde for meg, men da gikk det opp et lys. Petter Northug blir sint før han stiller til start. Marit Bjørgen tenkte på at hun var en tiger. Det er ikke helt meg. Jeg blir gladnervøs, og presterer best da, forteller Våg.

Mange tenker på hva som kan gå galt i et løp. Alt fra praktiske ting som at skolissene ikke er godt nok knyttet, at en ikke har spist eller drukket riktig, til tanken på å ha åpnet for raskt eller for sakte, kan forkludre prestasjonen.

– Petter Northug blir sint før han stiller til start. Marit Bjørgen tenkte på at hun var en tiger. Det er ikke helt meg. Jeg blir gladnervøs, og presterer best da, forteller Våg. Her under oppvarming til Sentrumsløpet tidligere i år.
– Petter Northug blir sint før han stiller til start. Marit Bjørgen tenkte på at hun var en tiger. Det er ikke helt meg. Jeg blir gladnervøs, og presterer best da, forteller Våg. Her under oppvarming til Sentrumsløpet tidligere i år. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Mange mosjonister tenker for mye på resultatet før de stiller til start. De kan kanskje tenke at de ikke greier målene de har satt seg, om de perser og slike ting. Jeg forsøker å se på et løp som en mulighet til å lykkes. Og hvis du er så nervøs at du ikke våger å stille opp, så greier du i hvert fall ikke å nå de målene du har satt deg, sier Våg.

– Løping er en perfekt måte å jobbe med seg selv på, og se hvor langt en kan utvide komfort- og smertegrensen sin. I livet hender det jo støtt at en må forholde seg til ting som en synes er ubehagelig, sier hun.

Se lett ut, være arrogant

Noe av det første BUL-løperen gjør før et løp, er å visualisere. Ikke bare se an hvordan løypen er, høydeprofiler og hver krink og krok i løypen, men også følelsen hun kommer til å kjenne på underveis. Den gradvise utmattelsen hun skal møte og bekjempe. Som baneløper, er hun vant til å løpe i svinger. Den erfaringen tar hun med seg i gateløp.

– Jeg tenker på hvor hvor jeg kan skyte ut av svingene – at det er da jeg skal holde stegfrekvensen oppe. På rakere strekninger skal jeg se lett ut, nesten være arrogant. Løpe lett og uanstrengt, og tenke på at føttene skal være minst mulig tid i bakken, sier hun.

Stiger løypen, øker frekvensen. På toppen slapper hun ikke av, men skyter fart lik en langrennsløper plugger stavene i snøen før han eller hun setter seg på huk nedover.

– Og for all del: ikke stress den første kilometeren. Et mosjonsløp på for eksempel ti kilometer er langt nok, sier hun.

Finner hun rygger å løpe etter, er det fint hvis de ikke løper for fort. Å løpe med andre er alltid vanskelig. En har sine egne opp- og nedturer.

– Det hender jeg løper litt ekstra i, og legger meg på halen på en remse løpere. Men ofte henger jeg på litt lengre enn det jeg burde. Jeg har lært at det straffer seg mot slutten, sier hun.

Deler løp i tre

Det sies at et løp bør deles i tre like deler. Første del skal løpes i takt med hodet, andre del i takt med personligheten din og den siste i takt med det hjertet føler. Det er i midtpartiet BUL-løperen må begynne å jobbe hardt med seg selv. Men viktigst av alt ikke være for slem i tankene.

– Det er da jeg skal løpe pent og si pene ting til meg selv. At dette har jeg kontroll på. Hver kilometer ser jeg på klokken. Er jeg i rute, er det lettere å holde smerten unna, sier hun.

I midtpartiet begynner hun derfor å tenke på det den tidligere treneren hennes Sakshaug har sagt til henne: at smerten kan settes til side.

Sigrid Jervell Våg, med nummer 31 på brystet, i duell med Camilla Elise Øxnevad Ziesler under 1500 under NM i friidrett innendørs i februar i år. Ziesler ble først denne gangen. Våg har en seier fra 2017.
Sigrid Jervell Våg, med nummer 31 på brystet, i duell med Camilla Elise Øxnevad Ziesler under 1500 under NM i friidrett innendørs i februar i år. Ziesler ble først denne gangen. Våg har en seier fra 2017. (Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix)

– Noen ganger gjør det ikke så vondt. Jeg glemmer smerten når jeg er fokusert og til stede der og da. Det skjer når jeg er god til å kun tenke på arbeidsoppgavene mine. Det er som om smerten legges et annet sted utenfor kroppen min. Det er et sted jeg ikke fokuserer på. Så går det en viss periode, kanskje ett minutt, så kommer smerten igjen. Da må jeg begynne forfra igjen og skyve smerten unna. Den verste smerten kommer når det er to-tre kilometer igjen, sier BUL-løperen.

Bryteren i hodet

Så kommer siste fase, og der er Våg vanligvis god. Med erfaring fra 1500-meter, er hun blitt vant til å takle melkesyren. Har hun greid å henge på, eller attpåtil leder uten at hun henger som et slips der og da, skal det mye til for at hun ikke vinner.

– På slutten stenger jeg ut hodet. Det er som om jeg slår av en bryter. Smerten går til topplokket og blir der, sier BUL-løperen.

Våg sier at hun selv og mosjonister gjerne kan gjøre som de proffe løperne.

– De fleste kan lære mye av det å ikke være i form. Selv de aller beste løperne i verden stiller opp på løp de vet de ikke alltid kan vinne. Men de gjør det fordi de vet at ingen treningsøkt er så bra som en konkurranse, sier hun og legger til.

– Det er sjelden en presterer best i sin første konkurranse for året. Men kanskje i det tredje løpet vil alt løsne, sier Sigrid Jervell Våg.(Vilkår)

Slik blir du en raskere løper
Trener du mot en 10 kilometer, en maraton, eller vil du bare bli en bedre løper? Advokatfullmektig og tidligere mellom- og langdistanseløper Ingeborg Kristine Lind gir deg sine tips til styrkeøvelser og treningsøkter.
04:10
Publisert: