–Det fine med motbakke er at man får trent kondisen skikkelig uten å få de samme slagene som på flaten. Da er skaderisikoen mye mindre, sier eiendomsmegler Carl Edvard Sem (29).
Sammen med resten av løpegruppen Lett På Labben er han på Grefsenkollen i Oslo for å finpusse motbakkeformen før lørdagens konkurranse. Fordi løypen går på asfalt hele veien fra Muselunden ved
Sinsenkrysset og opp de 4,5 kilometerne til toppen av Grefsenkollen, er det et litt annerledes motbakkeløp.
– Grefsenkollen Opp er noe alle kan klare. Samtidig er det ikke lett for noen, selv ikke for de best trente, sier Sem.
I mange motbakkeløp er bakken så bratt at selv de beste løperne til tider må gå eller klyve oppover, og flere av løpene går på sti eller i mer krevende terreng. Nettopp fordi traseen opp til Grefsenkollen hverken er veldig bratt eller teknisk krevende, stiller den store krav til fart.
Populær treningsbakke
– Her er det jo helt trafikkork, sier en av løperne.
Bakken opp mot toppen av Grefsenkollen, og det som lokalt blir omtalt som Oslos flotteste utsikt, er en av byens mest populære treningsbakker. På en fin maikveld blir det lagt igjen mange liter kroppsvæske av løpere, syklister, rulleskigåere og fotgjengere som ferdes i bakken. Alle skal til toppen, mange av dem flere ganger.
De fem løperne fra Lett På Labben svetter i solen som er på vei ned bak Holmenkollåsen på andre siden av byen.
– Jeg elsker å løpe fra syklister. Her om dagen løp vi faktisk fra noen terrengsyklister i nedoverbakke på sti, sier Daniel Barth.
Motbakkeekspertens tips
En annen som setter pris på å løpe fra syklister, er Johan Bugge (23) fra Romsdal. Han er en av Norges beste motbakkeløpere, og har vunnet flere av de store motbakkeløpene, blant annet Oslos Bratteste. For et par uker siden satte han ny løyperekord i Fløyen Opp i Bergen. Der slo han blant andre Stoltzekleiv-mester Thorbjørn Ludvigsen.
– En av fordelene med motbakkeløping er at man får opp pulsen uten å slite så mye på kroppen. Skulle man fått tilsvarende puls på flatt underlag, må mange løpe i makshastigheten sin. Man kan jo gå i motbakke og fortsatt få veldig god trening, sier Bugge.
For helt ferske motbakkeløpere anbefaler han rett og slett å øve på det man skal gjøre i konkurranse: tren i motbakke.
– Det viktigste er kanskje å lære seg å disponere kreftene riktig for å klare å holde farten oppe hele veien. Start rolig og kom inn i arbeidsrytmen, og så kan du heller øke på etterhvert, sier han.
Kjapp frekvens
Selv foretrekker Bugge de kortere motbakkeløpene som tar en halvtime eller kortere tid å løpe – gjerne av typen Grefsenkollen Opp, uten for krevende terreng eller for bratte stigninger. Da kan han utnytte farten sin.
– Man kan ikke bare løpe i motbakke, det blir man treig av. Det er viktig å holde på fartsressursene, dem kan man få bruk for mot slutten av motbakkeløp også, sier han.
For å løpe raskest mulig i oppoverbakke, mener Bugge det er viktig med kjapp frekvens. For treg frekvens gir en seig og ineffektiv løpestil som øker risikoen for å stivne.
– Du kan styre frekvensen med armene, så ta kortere steg og bruk armene aktivt, råder han.
I tillegg mener Bugge det er viktig å tenke litt på hvor mye og hardt man trener:
– Du kan ikke trene hardt hele tiden, da kommer det til å gå tungt både fysisk og med motivasjonen.
