Ved enden av veien, ytterst på en liten odde i Romsdalsfjorden, har et gammelt ektepar flyttet ut.

Nå er det en spinkel spanjol med dårlig tid som småløper ut og inn av huset. Langs den ene veggen står 30 løpesko. Langs den andre henger klatreseler, hjelmer og isøkser.

– Har du tid til et bilde?

– Hvis du er rask, svarer han og slenger fjellutstyret i bilen før ferden fortsetter mot Store Venjetind som ligger 1852 moh., Mjølvafjellet på 1216 moh. og Blånebba som ruver 1320 moh.

Kiss or kill

«Kyss seieren, eller dø i forsøket. Å tape er å dø, å vinne er å føle. Det er kampen som særpreger seieren.»

Dette er noen av ordene Kilian Jornet i årevis leste hver dag før trening da han forlot sin 18 kvadratmeter store leilighet, som han delte med fem andre.

Vennegjengen hadde en trang til å bryte ned egne kropper i kampen for å bli raskest mulig. En seks mils sykkeltur før treningsøkten startet var ikke uvanlig. Nå trener Jornet 1200 timer årlig.

Alltid til fjells og helst langs en ny rute hver dag.

– Det viktigste er å holde lidenskapen i gang. Du må aldri føle deg tvungen til å trene og du må alltid være ærlig med deg selv, sier Jornet som utviklet et avhengighetslignende forhold til seiersrusen.

I stedet for å kjenne på egne smerter, syntes han synd på konkurrentene som måtte slite mot ham.

Allerede som 20-åring vant han knallharde Ultra Trail du Mont Blanc med 10.000 høydemeters stigning over 166 kilometer.

I løpet av få år sikret han seieren i alle de store utholdenhetskonkurransene til fjells og opparbeidet superstjernestatus i alperegionen.

Fjellgeit

Nå har Jornet begynt å konsentrere seg om andre sider ved løpingen. Han ønsker ikke lenger stille opp i de samme løpene år etter år.

– For meg handler det mest om å utforske hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner. Jeg vet allerede hvordan det er å løpe raskt i de løpene jeg har vunnet. Derfor ligger det ikke mye læring i å fortsette med det, sier Jornet som i sitt prosjekt «Summits of My Life» besøker noen av verdens mest kjente fjell for å sette fartsrekorder opp og ned.

Han bruker minimalt med utstyr og beveger seg kjapt gjennom terreng som vanligvis assosieres med klatring.

Mens klatrerne sliter seg opp med store sekker og tungt utstyr, spretter Jornet forbi dem. Noen mener han har skapt en helt ny idrettsgren ved å fusjonere fjellsport, ski og løping i en lettere og renere form. Mont Blanc, Matterhorn, Denali og Aconcagua har allerede hatt besøk av Jornet.

Med start og slutt i sentrum av Chamonix brukte han fire timer og 57 minutter på Mont Blanc-turens 3800 høydemeter.

To måneder senere gikk det med to timer og 52 minutter til både opp- og nedturen av Matterhorn.

Foreløpig er Elbrus og Mount Everest de gjenstående prosjektene på hans liste.

(Saken fortsetter under bildet.)

I sin første bok, som akkurat er gitt ut på norsk, skriver Kilian Jornet at han løper for å vite at han er istand til å overvinne sin egen frykt. Hjemme på det nye tunet sitt i Romsdalen er livet derimot ganske fredfullt. Foto:
I sin første bok, som akkurat er gitt ut på norsk, skriver Kilian Jornet at han løper for å vite at han er istand til å overvinne sin egen frykt. Hjemme på det nye tunet sitt i Romsdalen er livet derimot ganske fredfullt. Foto: (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Jeg vil bare se om det er mulig å gjennomføre den turen med mitt lette utstyr. Det kan bli helt annerledes enn alt jeg har gjort før, sier Jornet om hvorfor Everest er viktig.

Planen var å gjøre et rekordforsøk ifjor, men like før ankomst ble regionen rammet av et voldsomt jordskjelv som krevde 8000 menneskeliv.

Jornet gjorde om planene og brukte tre uker på å hjelpe noen av dem som var rammet av jordskjelvet.

Dynamisk risiko

Når han i høst reiser til Himalaya for å gjøre et nytt forsøk på verdens høyeste fjell er det etter omfattende alpine forberedelser.

Jornet skal ikke bruke medbragt oksygen og kroppens reaksjon på høyden er det største usikkerhetsmomentet. Da Jornet satte fartsrekord opp og ned Nord-Amerikas høyeste fjell, var det mange som mente grensen var nådd. Vanligvis bruker klatrere to uker på denne turen.

Jornet brukte 11 timer og 48 minutter. En halv liter vann og en pakke energy gel var alt han tok til seg av næring i løpet av 12 timers intens aktivitet.

– Når du bestemmer hvilken teknikk du skal bruke må du ta et valg på hvor mye risiko du er villig til å akseptere. Din egen fysiske form, din erfaring og forholdene i fjellet er med på å avgjøre det. Selv tar jeg ikke mye risiko, sier Jornet og forteller at han snur på halvparten av sine turer på grunn av uforutsette farer.

– Men noen ganger tar jeg mer risiko. Og de gangene må du virkelig være forberedt. Dette er ikke noe du kan gjøre hver dag eller hver måned, forklarer Jornet.

Likevel har det gått galt flere ganger.

Verst gikk det under en spesiell travers i Mont Blanc-massivet som førte hans venn Stéphane Brosse i døden. Jornet sto like ved da snøskavlen Brosse sto på knakk av og forsvant nedover fjellsiden.

– Du aksepterer risikoen, men du aksepterer ikke døden, sa Jornet i filmen som ble gitt ut etter ulykken, hvor han viser frem den enorme smerten tapet av en venn i fjellet fører med seg. Likevel fortsetter Jornet med sine prosjekter.

Å gjøre livet så sikkert som mulig er en unaturlig tilnærming for han. Livet handler om å leve med følelser og det er i fjellet han føler absolutt mest.

– På mange måter er det jeg gjør farlig og jeg bør ikke være et eksempel til etterfølgelse for andre. Alle som er i fjellet må være ærlig med seg selv og kjenne sine grenser. Er dette noe de kan klare eller ikke? Grensene for hva som er mulig å gjøre endres hver dag. Det er ille når du gjør feil, men det er også bra, fordi du lærer når ting går galt.

Urørt

Da verdenseneren denne våren skulle finne et nytt bosted sammen med sin svenske kjæreste, falt valget på Romsdalen.

Etter mange år i den franske alpinhovedstaden ønsker Jornet å leve nærmere det urørte.

– I alpene er det vanskelig å finne steder hvor du er alene. Alltid er det mye folk rundt deg. Når du drar til fjells drar du ikke for å utforske. Du vet alltid hva som møter deg, sier Jornet som under opptrening til konkurranser har nytt godt av de praktiske sidene ved alpelivet.

Det har vært det beste stedet for trening og utvikling. Men når han nå ønsker å utforske nye områder mer enn å vinne konkurranser, er det tid for å bytte beite.

– De norske fjellene er perfekte og svært gode for løping. Fjellene er urørte og mye villere enn i alpene. Du trenger bare gå rett fra husene, så er du alene i villmarken uten fly, helikopter og motorveier. Områdene er mye større enn jeg hadde trodd og terrenget er teknisk krevende.

Løp eller dø

Av sine foreldre lærte Katalaneren å leve i naturen heller enn å betrakte den fra avstand. Synssansen ble snakket ned og hudens følelse mot underlaget ble vel så viktig som hørselen da familien orienterte seg gjennom skogen.

Halvannet år gammel gikk Jornet syv timers turer i skogen.

Som seksåring nådde han flere 4000-meterstopper og som 10-åring måtte han selv være stifinner da familien brukte 41 dager på å krysse Pyreneene til fots fra øst til vest.

Hans tekniske mål er å løpe i overensstemmelse med naturen. Bevege seg som om han flyter i luften. For ham er det hele en dans. En kunstform hvor løperen er pensel og fjellet et nesten blankt lerret.

– Følelsen er den samme for en verdensmester og en nybegynner. Det er det som er så vakkert med løpesporten. Den er ikke bare for eliten.

På vei opp en bratt fjellrygg i Dolomittene.
På vei opp en bratt fjellrygg i Dolomittene. (Foto: Markus Berger/Lymbus)

Les også: Løper mot skyene

- Det må være Nord-Europas hardeste, den er utenfor alle proporsjoner dn+

Vidar (29) gjør som stadig flere - bruker tusenvis av kroner på å ta fysiske tester dn+  

 

Se DNtv:

Finn superformen: Bli klar for ultraløp:

Finn superformen: Bli klar for ultraløp
Jimmy Vika har løpt 160 kilometer - på snøføre, fullført tre maraton på én dag, og var den første til å løpe «Oslotrippelen» under Oslo maraton i 2014. Få hans beste råd for ultraløping.
02:04
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.