Mange ambulansefly har den siste tiden stått på bakken på grunn av pilotmangel etter at dagens operatør Lufttransport tapte anbudet etter 25 års drift. Den nye operatøren for luftambulanse fra sommeren 2019 er det svensk-britiske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance.

Helsekomiteen på Stortinget skal ha høring om ambulansefly-saken denne uken.

Den statlig eide Luftambulansetjenesten er blitt kritisert for å ha valgt tilbudet med lavest kvalitet for å spare 300 millioner kroner på den seks år lange kontrakten. Babcock scoret dårligst på beredskap, siden flyselskapet tilbød 15 færre flyvere og ett fly mindre enn konkurrenten Lufttransport.

Ifølge anbudsdokumenter DN har fått tilgang til vil Babcock i omfattende grad kjøpe fri flyvere fra ferie og helligdager. Ordningen med fridagskjøp vil si at piloter som egentlig skulle hatt fri eller ferie, selger fridagen til selskapet. Ordningen er basert på frivillighet.

Lavere score på beredskap

I løpet av anbudsrunden hadde Luftambulansetjenesten forhandlingsmøter der den varslet Babcock om at selskapet tilbød så få flyvere at det kunne svekke beredskapen. I mars 2017 fikk Babcock beskjed om at selskapets vaktordning for flyvere er «knapp» og at «omfattende bruk av fridagskjøp» er en sårbar løsning som kan svekke beredskapen.

Styrket beredskap var et av de viktigste målene med utlysningen av ny kontrakt på luftambulanse. I et notat om anbudet står det at flyambulansen har vært «sårbar på grunn av manglende tilgang på reservefly og operativt personell».

Da anbudet ble lyst ut i november 2016, ble det stilt nye og strengere krav til reservefly, mannskapsbytte og vaktordninger «for å sikre at det er tilstrekkelig personell for å opprettholde avtalt beredskap», ifølge et anbudsnotat.

Den statlig eide Luftambulansetjenesten, her ved administrerende direktør Øyvind Juell, er blitt kritisert for å ha valgt tilbudet med lavest kvalitet.
Den statlig eide Luftambulansetjenesten, her ved administrerende direktør Øyvind Juell, er blitt kritisert for å ha valgt tilbudet med lavest kvalitet. (Foto: Rune Nilsen)

Ifølge Luftambulansetjenesten er den viktigste forskjellen mellom selskapene at Babcock «har lavere score på beredskap» med færre piloter og reservefly. I kvalitetskravene til beredskap fikk Lufttransport ti poeng og Babcock 6,7 poeng i sine endelige tilbud.

Med færre fly og flyvere leverte Babcock et tilbud på 2,6 milliarder kroner, 300 millioner mindre enn Lufttransport, og vant konkurransen.

– Den prismessige fordelen mer enn oppveier den reduserte kvaliteten, skrev ledelsen i Luftambulansetjenesten i sin innstilling til at Babcock får kontrakten.

Lite vekt på beredskap

Selv om helsetoppene før og under anbudsrunden vektla styrket beredskap, gis kravet beredskap lite vekt i evalueringen av tilbudet. Kravet om økt beredskap vektes med 7,5 prosent betydning av de åtte kvalitetskravene. Kvalitet teller 60 prosent og pris 40 prosent, og dermed teller beredskapskravet bare fire prosent i den totale evalueringen.

Ifølge dokumentene fra Luftambulansetjenesten har Babcock opplyst om «omfattende bruk av fridagskjøp» i sine tilbudsdokumenter, og at slike fridagskjøp gjør beredskapen sårbar. På spørsmål om hvor omfattende fridagskjøpene blir, svarer Babcocks administrerende direktør Marius Hansen slik:

Marius Hansen, administrerende direktør i Babcock.
Marius Hansen, administrerende direktør i Babcock.

– Det er umulig å planlegge for dette, men vi ønsker så få som mulig. Vi har i utgangspunktet fullbemannet alle baser, pluss et crew som bakvakt. I tillegg har vi administrative piloter som kan settes inn ved behov.

Sparte 100 millioner

Både Babcock og Lufttransport sendte inn to tilbud hver. Ifølge DNs beregninger sparte Babcock rundt 100 millioner kroner i tilbudet med færrest fly og flyvere.

– Når det gjelder hvordan vi har kommet frem til prisen på tjenesten har jeg følgende kommentar: Vi oppfylte alle de 281 absolutte kravene til tjenesten, og fikk en score på 9,51 av 10 på de 95 punktene som ble evaluert ut over dette. Dette skal vi levere på innenfor den økonomiske rammen vi har forpliktet oss til, svarer Hansen i en epost.

Han vil ikke svare på spørsmål om krav til beredskap.

– Når det gjelder detaljene i tjenesten rundt krav til beredskap, er det best om Luftambulansetjenesten svarer på dette.

DN har de siste dagene sendt flere spørsmål til administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten om kravene til beredskap og hvordan disse ble fulgt opp i anbudsprosessen.

Juell har ikke svart på DNs henvendelser før eller i helgen. Saken kommer opp i Stortingets høring torsdag.

Vurderte å avlyse tilbudet

De første tilbudene fra flyselskapene lå på rundt 2,9 milliarder kroner, 700 millioner kroner mer enn det Luftambulansetjenesten estimerte da de lyste ut anbudet. Det kunne føre til at Helse Nord fikk en ekstraregning på vel en halv milliard kroner, siden Helse Nord betaler 66 prosent av flyambulansen.

Flyselskapene fikk før de leverte siste tilbud beskjed om at det var reell fare for at prisene var så høye at anbudskonkurransen kunne bli avlyst. Luftambulansetjenesten vurderte å lyse ut nytt anbud med lavere krav til beredskap. Men ifølge en juridisk vurdering fra advokatselskapet Wikborg Rein ville en avlysning av konkurransen, og forlengelse av dagens kontrakt, være en dyr løsning.

Til slutt valgte helseforetakene i juni 2017 å tildele kontrakten til det billigste tilbudet fra Babcock.(Vilkår)

FC Johansen var en suksesshistorie. Så kom et dødelig virus og et regimeskifte
Fotballpresidenten Isha Johansen og ektemannen, norske Arne Birger, startet FC Johansen i Sierra Leone i restene av en borgerkrig i 2004.
03:42 Min
Publisert: