Flyr-konkursen innebærer at over 1,4 milliarder kroner i egenkapital er gått tapt. Det begynte med 50 millioner i oppstartskapital fra gründeren Erik G. Braathen, før 600 millioner kroner ble hentet inn i løpet av noen timer før børsnoteringen for knappe to år siden.
Da sto Norwegian i skifteretten og de første dagene på Oslo Børs ga et voldsomt løft for de opprinnelige hjørnestensinvestorene i Flyr. Foruten Braathen selv besto investorgruppen av fond forvaltet av Nordea, Delphi og First.
Den første aksjonærlisten i Flyr viste at aksjetradere som Arne Fredly, Jan Haudemann-Andersen og Øystein Stray Spetalen også deltok i den første kapitalinnhentingen. Og de kom seg også raskt ut. I Flyrs børsdebut ble omkring en fjerdedel av aksjene omsatt på én dag. Og den første dagen på børs kunne investorene notere at 600 millioner var blitt til én milliard i børsprising av egenkapital, men for de langsiktige Flyr-aksjonærene skulle oppturen være som et blaff å regne.
Proffene sa farvel
Flyrs første aksjonærliste røpte også navnene på finanskjendiser som Kristian Lundkvist, Eigil Stray Spetalen, Ole Eirik Lerøy, Tore Aksel Voldberg, Edgar Haugen og Hermine Midelfart. I tillegg var Andenæs-familien, Steenland-familien og Rasmussengruppens investeringsselskaper der.
Siden er listen vokst i antall, men i stadig større grad endt opp med å bli preget av småaksjonærer og hobbyinvestorer. Mens traderne tok gevinst etter minutter eller timer på børs, og de institusjonelle investorene begrenset tapet, har flere tusen privatpersoner blitt med Flyr-kursen ned.
De første 650 millionene er blitt supplert tre ganger, hver gang på 250 millioner kroner. Totalt ender det med 1,4 milliarder i samlet egenkapital.
Da 2022 ble til 2023, kunne stiftelsen Aksje Norge konstaterte knappe 16.000 privatpersoner blant Flyrs aksjonærer var blitt til minst 27.500 gjennom fjoråret.
– Flyr fikk stadig flere aksjonærer gjennom emisjonene som på forhånd ville indikere kursfall, og det er ille, kommenterer Kristin Skaug, som leder Aksje Norge.
Hun viser til at Flyrs tre kriseemisjoner ble gjort som rettede emisjoner, der utvalgte investorer fikk kjøpe rabatterte aksjer utenfor Børsen.
– Det ikke ble satt noen bindingstid på aksjer ervervet gjennom de rettede emisjonene, mens kursen fortsatt var høy, cirka 8 øre i den siste emisjonen i november, og det var planlagt en fortrinnsrettet senere, utdyper Skaug.
Braathen og Sissener med størst tap
Samlet var to Nordea-fond Flyrs nest største aksjonær i starten, men fondsforvalter Robert Næss klarte gjennom 2021 å selge seg ut på kurser rundt fem kroner – ikke langt unna emisjonskursen i den opprinnelige kapitaliseringen på 600 millioner kroner.
Når Flyrs sluttregning på Oslo Børs gjøres opp, er det lett å peke på den største taperen: Småaksjonærene som samlet har kjøpt proffenes aksjer. I tillegg peker tre enkeltaksjonærer seg ut som samlet har tapt 210 millioner kroner.
Overfor DN summerte gründer Braathen i november opp at innsatsen totalt beløp seg til 90 millioner kroner og at han ville inn med ytterligere ti millioner.
– Det er fordi jeg hadde i dette prosjektet sagt en sum på hva jeg skulle bruke, og det var 100 millioner kroner. For min økonomi var det en øvre grense. Nå har jeg brukt 90, sa Braathen.
Tirsdag ga han likevel uttrykk for at han hadde vurdert å øke denne grensen, om andre investorer ville bli med i vinter. Det ble aldri aktuelt.
Synes synd på kjøperne
En annen som kun fikk smuler ut av innsatsen, er forvalter Jan Petter Sissener og hans fond Sissener Canopus. Totalt har fondet satset 70 millioner kroner, ifølge Sissener.
– Jeg er veldig lei meg for dette og har tenkt mye på det. Flyr fikk ikke hjelp av staten og kreditorene var ikke der og kunne ta bank, som de gjorde i både Norwegian og SAS.
Selv om «det aldri er morsomt å tape 70 millioner», understreker Sissener at tapet ikke påvirker fondets totalavkastning. For det utgjør Flyr for liten andel, samt at Flyr-investeringen er blitt hedget med shortsalg av SAS- og Norwegian-aksjer i samme periode. Shortsalget gjorde det mulig for fondet å hente avkastning i dalende aksjekurser, og de motvirket således tapet i Flyr.
Mandag solgte Sissener halvparten av fondets to milliarder Flyr-aksjer før han kvittet seg med den andre halvdelen tirsdag.
– Jeg synes synd på dem som kjøpte aksjene, men sånn er det, sier Sissener.
Fant ikke flere investorer
Sissener har vært en trofast støttespiller for Braathen og Flyr, og var også sentral da den siste emisjonsplanen ble klekket ut i høst. En annen støttespiller som kom ut av det blå i fjor, var bodøværingen Stig Otto Nilsen. Han har tjent seg opp på varehandel og eiendom, og satset gjennom fjoråret for anslagsvis drøyt 40 millioner kroner. Nilsen svarte ikke på DNs henvendelse onsdag, men uttalte mandag:
– Vi har sagt at vi ville ha med oss nye, store og betydningsfulle investorer, og det klarte ikke meglerhusene å finne. Det er tydelig at det var for kort frist her, og at billettsalg og kontantstrøm foreløpig ikke bygger oppunder casen tydelig nok.
Onsdag svarer heller ikke Braathen på DNs henvendelse.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.