– Det er lett å tenke at «bare jeg har ikke noe å si», men det handler jo om de utslippene man står for og at man er med på å ødelegge jorden, sier Christine Kavli.

Det er lett å tenke at «bare jeg har ikke noe å si», men det handler jo om de utslippene man står for og at man er med på å ødelegge jorden
Christine Kavli

Hun og datteren Elizabeth Kavli Kvisvik (11) har tatt toget fra Åndalsnes til Oslo, og skal videre til Halmstad i Sverige. Den siste etappen fra hovedstaden og over svenskegrensen tar mor og datter i buss.

– Det er klart vi kunne fløyet nå, men vi tenkte det var like greit å ta buss og tog. Da får vi også sett mer, sier Christine Kavli.

Hun forteller at hun flyr i jobbsammenheng, men ikke som privatperson, og sier at hun kjenner på flyskammen.

Flest uten flyskam

I undersøkelsen, som er utført av Respons analyse på vegne av bransjeorganisasjonen NHO Luftfart, kommer det frem at 26 prosent av de totalt 1021 spurte oppga at de i stor grad føler på flyskam. 73 prosent oppgir at de i liten grad føler på skammen.

32 prosent av kvinnene som svarte på undersøkelsen, oppgir at de i stor grad føler på flyskam, mens andelen menn er på 20 prosent.

Agnes Bolsø, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, tror grunnen til at flere kvinner enn menn oppgir å ha flyskam, henger sammen med politisk ståsted.

– En større andel kvinner enn menn stemmer på partier med grønn profil ved valg. Partivalg sier noe om et sett av verdier en person føler seg bundet av, forklarer hun.

Bolsø har kjønnsforskjeller som en av sine forskningsinteresser og har skrevet om kjønn og grønn politikk.

– Flyskam kan henge sammen med en opplevelse av brudd med eget verdisett. Både kvinner og menn kan åpenbart føle slik skam, ifølge undersøkelsen, men altså en noe større andel kvinner.

«Tid er penger»

Celina Nysted (26) har tatt nattoget fra Voss til Oslo, og bor til vanlig i Australia. Hun har ikke dårlig samvittighet for å fly.

– Tid er penger, og man sparer mye tid på å fly. Men jeg ser også at det er en egoistisk tankegang, for jeg tenker ikke at jeg skader klimaet når jeg er ute og flyr, sier hun.

Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart, mener at debatten om flyskam er viktig.

– Reisende stiller strenge krav til at det å fly skal medføre så lite utslipp som mulig, sier han, og legger til:

– Jeg har inntrykk av at nordmenn er ganske klimabevisste.

Celina Nysted (26) kjenner ikke på flyskam. Hun er hjemme på sommerferie og bor til vanlig i Australia.
Celina Nysted (26) kjenner ikke på flyskam. Hun er hjemme på sommerferie og bor til vanlig i Australia. (Foto: Knut Egil Wang)

Også Norges statsminister Erna Solberg (H) har tatt del i debatten, og gikk nylig ut og sa at «vi må tenke at klimamålene skal nås uten å få dårlig samvittighet for å fly».

Av undersøkelsen fremkommer det også at yngre i større grad kjenner på flyskammen. Blant 248 personer under 35 år, oppgir 31 prosent at de i stor grad kjenner på dårlig samvittighet når de bestiller en flyreise.

Til sammenligning oppgir 78 prosent av dem mellom 35 og 54 at de i liten grad ville hatt dårlig samvittighet når de bestiller en flyreise. Andelen for dem som er 55 og over, ligger på 73 prosent.

Årets nyord i Sverige

Det siste året er «flyskam» blitt et kjent begrep. Etter at klimaaktivist Greta Thunberg startet verdens første «skolestreik for klima» utenfor Riksdagen i Sverige i august 2018, har lignende protester dukket opp verden rundt – også i Norge.

Svenskene synes nå det er så pinlig å fly at begrepet er blitt årets nyord
Slik gikk det da DN lette etter "flyskam" på Gardermoen.
02:49
Publisert:

I takt med at streikene ble et stadig vanligere syn utenfor verdens regjeringsbygg, ble også begrepet flyskam et veletablert ord. Det svenske Språkrådet kåret sågar «flygskam» til årets nyord i 2018.

Glen Peters, forskningsdirektør ved Cicero Senter for klimaforskning, satte nylig spørsmålstegn ved effektiviteten av å ha flyskam.

I et innlegg på NRK.no skrev han at «vi har en tendens til å hisse oss opp over småting, som utslipp fra flybransjen, og miste fokus på de store tingene, som utslipp fra veitrafikken».

Nysted er enig med Peters, og tror det ville være enklere for folk å ta personlig ansvar dersom det var snakk om «mindre tiltak».

– Når det er snakk om sånne store ting, tror jeg mange tenker at det ikke er noe de kan gjøre uansett. Men hadde det handlet om for eksempel plastavfall, så ville det være lettere for enkeltpersoner å ta grep, sier hun.

Også internasjonale medier som The New York Times og engelske The Guardian har omtalt fenomenet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.